I nyttårshelgen ble den britiske kunstneren og pottemakeren og transvestitten Grayson Perry slått til ridder av kong Charles III. Han delte æren med gitarist Brian May fra bandet Queen. Adlingen skjedde i forbindelse med New Years Honours, en britisk tradisjon for å hedre personligheter som har utmerket seg innenfor sitt felt.
Denne helgen ble flere, deriblant medlemmer av det engelske kvinnelandslaget i fotball, tatt opp i den britiske imperieordenen (OBE).
Men det var altså Perry og May som ble riddere.
Sir Grayson Perry (62) har gjennom en lang kunstnerisk karriere oppnådd å bli en av Storbritannias mest folkekjære og anerkjente kunstnere. I 2003 vant han den prestisjetunge Turner-prisen for sine nyskapende bildefortellinger og sitt skarpe satiriske blikk på engelsk kultur- og samfunnsliv.
Han er medlem av The Royal Academy of Arts og i 2014 ble Perry slått til kommandør av den allerede nevnte imperieordenen av den daværende prins Charles av Wales. Nå har de begge rykket opp.
[ Fra tvil til tillit: Nå tennes høyblokka på Økern ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/RV5EUAGTD5AQDAWME3UD4VUFH4.jpg)
Sir Grayson Perry selv har uttrykt takknemlighet for æren som er blitt ham til del, men samtidig understreket at dette skyldes innsatsen han selv har lagt ned gjennom et langt virke i kunsten og ikke hans arbeiderklassebakgrunn. «It’s not necessarily a smooth fit», sa kunstneren selv da han kommenterte utmerkelsen til britiske Channel 4. «I could be a liability».
Perry vokste opp i en arbeiderklassefamilie i byen Chelmsford i Essex.
Han beskriver sin barndom og oppvekst som vanskelig og angstfylt, preget av en bølle av en stefar. Essex består hovedsakelig av jordbruksland, og gamle industribyer som vokste frem på 1800-tallet.
Dette er en region der klasseskillene er tydelige, og spenningen mellom by og land, mellom fattig og rik preger politikk og dagligliv. Dette har igjen påvirket Perrys kunst, som tematisk ofte kretser rundt spørsmål forbundet med klasse, identitet og smak.
Selv betegner Perry seg som pottemaker, men han har uten tvil løftet kunsthåndverket inn i samtidskunsten. Et eksempel på dette er et av Perrys hovedverk, bildeteppeserien «The Vanity of Small Differences» fra 2012, som nå blir vist i utstillingen «Grayson Perry. Innafor og utafor» i Lyshallen, på toppen av Nasjonalmuseet. I denne serien skildres det britiske klassesamfunnet.
[ Til Norge: Randy Newman med vidd, visdom og vakre viser ]
Selve tittelen spiller på Sigmund Freuds påstand om «der Narzissmus der kleinen Differenzen». Det er ingen vi misliker så sterkt som dem som ligner på oss selv. Serien består av seks tepper. Teppene er vevd på en Jacquard-vev.
Det får fram en tredimensjonal effekt i vevnaden. Billedtepper kan spores tilbake til middelalderen, men hadde sin storhetstid i perioden 1500–1800. Dette var en eksklusiv kunstform som kun de rikeste hadde råd til å utsmykke sine saler med.
Tepper vevet i denne teknikken kalles gobelenger, etter det kjente pariserkvartalet Les Gobelins, som i sin tur fikk navnet etter fargerfamilien Gobelin. De eide grunnen som den første fabrikken ble oppført på.
Disse teppene framstilte ofte en fortelling fordelt på flere tepper, for eksempel årstidene eller Jesu lidelseshistorie. I Grayson Perrys serie skildres en klassereise i dagens Storbritannia.
Selv betegner Perry seg som pottemaker, men han har uten tvil løftet kunsthåndverket inn i samtidskunsten.
Perrys bildevevserie er en omskrivning av den engelske maleren William Hogarths (1697–1764) bildefortelling «A Rake’s Progress». Hogarth var en satirisk kunstner i opposisjon til borgerskapet og kapitalismen.
«A Rake’s Progress» er en serie på åtte malerier som tar for seg den privilegerte arvingen Tom Rakewells tragiske historie, fra å være født i velstand til å dø fattig på et mentalsykehus. I Perrys omskrivning av historien følger vi Tim Rakewell på en reise oppover i det engelske klassesamfunnet, fra arbeiderklassen, godt hjulpet av dot.com-bølgen og aksjesalg, gjennom en middelklassetilværelse, til overklassen.
Perrys versjon ender også tragisk.
[ Slik ser Gro ut i TV-dramaet «Makta» - her er de første bildene ]
Ikke på mentalsykehus, men brått og voldsomt med en dødsulykke i en rød Ferrari. Alt dette framstilt i Perrys forfriskende og samtidig tegneserieaktige strek. Det er en enkel historie, men med mange kunsthistoriske og sosiale referanser.
Kunstverket trekker veksler på tradisjonelle religiøse bildeframstillinger fra kunsthistorien. Ved å utføre «The Vanity of Small Differences» som en klassisk bildefortelling på gobelenger og med religiøse referanser, gir Grayson Perry umiddelbart verket et monumentalt uttrykk og plasserer fortellingen i kontekst av gobelengens prestisjetunge historie.
Verket utgjør en sammensatt dialog mellom historien og samtiden. De klassiske bildeteppenes bibelske og mytologiske fortellinger er skjøvet i bakgrunnen til fordel for et sosialt drama fra nåtiden. Ved at en gjenkjennelig historie fra samtiden fortelles gjennom et hverdagslig symbolspråk på monumentale bildetepper, opphøyes vanlige folks dagligliv.
Det er kanskje derfor Grayson Perry er blitt allemannseie i Storbritannia.