De neste fem årene skal administrasjonsselskapet Ruter bruke 100 til 150 millioner av fellesskapets penger til å igangsette et nytt prosjekt med førerløse kjøretøyer, denne gangen i Groruddalen. I tillegg går det 17 millioner fra statlige Enova til å finansiere dette pilotprosjektet.
Dette er mye penger som tas rett ut av fellesskapskassa.
Det er flere elementer som er umusikalske, spesielt med tanke på den dyrtiden vi nå er inne i. Vanlige folk i byen vår står i ekstremt pressa økonomiske situasjoner med økte utgifter til mat, strøm og generelt økte levekostnader. Med dette bakteppet bør vi se med argusøyne på hva vi bruker fellesskapets penger til.
[ MDG ber staten si nei til planlagte naturinngrep på fire steder i Norge ]
Ruter har prøvd dette før. I 2019 hadde Ruter et førerløst prosjekt med bussene Oda og Mads mellom Kontraskjæret og Vippetangen, som mildt sagt ble en fiasko. Resultatet er at bussene nå står på Teknisk museum. Ruter påstår fremdeles hardnakket at dette var et vellykket prosjekt, selv om verken byens innbyggere eller kollektivtransporten har sett mye til denne suksessen.
Hvor mye kostet egentlig dette?
I pressemeldingen fra Enova kan vi lese at dette er et viktig grep for å fjerne fossile løsninger og redusere transportomfanget som en del av lavutslippssamfunnet. Det er veldig rart, siden trikk og T-bane i alle år har vært helelektriske og at bussflåten i Oslo i løpet av det kommende året skal bli helelektrisk.
Den samme utviklingen har vi sett i privatbilismen, der nå over 75 % av nybilsalget i Oslo er nettopp elbiler. Men at ting er elektrisk er ikke ensbetydende med at det er et fornuftig klima- eller miljøtiltak.
Vi må snakke om transportbehovet vi har i byen vår og særlig i de ytre bydelene. Det Oslo trenger er utbygging av kapasitetssterk kollektivtransport som er tilgjengelig for større deler av byens befolkning. Og da spesielt bydelene i Groruddalen.
Befolkninga i Groruddalen har i årevis hatt et kollektivtilbud der kapasiteten for lengst er sprengt. At Ruter skal bruke så mange millioner kroner på et «lekeprosjekt» i stedet for å tilby denne delen av byen en reell styrking av kollektivtilbudet deres, er en hån mot innbyggerne i Groruddalen og deres behov for kollektivtransport.
[ Gunhild Stordalen: – Jeg har vokst opp med en forakt mot det overfladiske (+) ]
Men det er ikke bare bruken av penger, eller den manglende kapasiteten, som er mest hårreisende her. For i den tiden vi er inne i – med dyrtid også for offentlige virksomheter og inntektsbortfall for kollektivselskaper som Sporveien etter koronaen – er det viktigere enn noensinne at vi trygger og styrker det kollektivtilbudet vi allerede har.
De fleste husker nok utallige utspill fra Sporveien og Ruter både under og etter koronaen. Faren for en halvering av kollektivtilbudet og bortfall av hundrevis av arbeidsplasser var en realitet så sent som i desember 2022. Det var litt av et kunststykke å få på plass finansieringsløsninger for å dekke de økte utgiftene for ikke å forringe kollektivtilbudet og svekke Oslos ambisiøse klimapolitikk.
Vi trenger ikke førerløse kjøretøyer som koster tre ganger så mye som en elektrisk leddbuss. Oslo kunne heller gått til anskaffelse av 45 store elektriske leddbusser til samme pris og opprettet et styrket tilbud til befolkninga i Groruddalen på tvers. Med hyppigere ekspressavganger der det er behov for det.
Ruter og byrådet kunne også ha foreslått å bruke de 100–150 millionene dette prosjektet vil koste til å gjøre kollektivtilbudet gratis for alle i helgene. I lys av de siste dagers snøkaos kunne pengene også vært brukt på bedre brøyting.
Byrådet har tydeligvis ingen kontroll over Ruters stadige sprell og «oppfinnsomme» prosjekter, og man kan spørre seg om byrådet overhodet har politisk kontroll over Ruter – som Oslo kommune eier.
[ Slutt for Ball: – Vi har sakte men sikkert blitt kvalt av beliggenheten vår ]
Det vi trenger i Oslo er kapasitetssterke kollektivløsninger som kan frakte store mengder passasjerer effektivt på kort tid. Derfor er det investert enorme summer i nytt signalsystem for T-banen, nye trikker, elektrifisering av bussflåten og satsing på universell utforming av kollektivtrafikken i Oslo.
Men vi er langt fra i mål med å skaffe byen det kollektivtilbudet folk har behov for. Kollektivtilbudet må være billig og tilgjengelig for at vi skal kunne redusere privatbilismen enda mer og kutte i klimagassutslipp.
Det Oslo trenger er utbygging av kapasitetssterk kollektivtransport som er tilgjengelig for større deler av byens befolkning.
Hundrevis av slike pilotprosjekter drives over hele verden, også i Europa, til enhver tid. Vi ser ingen grunn til at Ruter skal bruke millioner av fellesskapets penger til å prøve ut førerløse drosjer og busser og «finne opp hjulet på nytt».
Hvorfor støtter samferdelsbyråd Sirin Stav fra MDG helhjertet Ruter sine dyre og bortkasta lekeprosjekter? Mens Oslos befolkning fremdeles betaler i dyre dommer for et kollektivtilbud som er sprengt og som for mange år siden burde vært utvidet og videreutviklet. Spesielt i Groruddalen.
Ruters nye prosjekt med førerløse kjøretøyer sender et tydelig signal til alle byens og landets bussførere om at fremtiden til deres yrke er heller dyster. Samtidig som vi mangler tusenvis av bussførere nasjonalt.
Det er meningsløst at vi skal bruke fellesskapets penger til å kjøpe inn opptil 15 førerløse doninger til nok et pilotprosjekt som risikerer å ende på Teknisk museum om noen år.