Debatt

Legg toget i rør i Gamlebyen

Follobanen er bygget i et hundreårsperspektiv. Hva er perspektivet for togtrafikken i indre Oslo øst?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Norges første toglinje ble etablert mellom Christiania og Eidsvoll på 1850-tallet og er senere stort sett uendret. All togtrafikk mellom Oslo S og Lillestrøm går fortsatt gjennom bakgårdene i Gamlebyen, som i dag er Norges mest utsatte område for togstøy. Den planlagte økte trafikken på strekningen vil forverre situasjonen ytterligere. Den truer også verneverdig bebyggelse på Vålerenga.

Britt-Marie Forsudd

Skiftende regjeringer har unnlatt å ta tak i denne gordiske knuten. Mens det er investert milliarder i ny Follobane, planlegges ny Ringeriksbane og diskuteres nye tog- og T-banetuneller under Oslo, virker det som om togene i uoverskuelig fremtid skal fortsette å gå gjennom bakgårdene til en tett bebodd historisk bebyggelse i Oslo øst!

Det går i dag nærmere 700 persontog i døgnet gjennom Gamlebyen. I tillegg kommer godstogene. Planen er at det skal bli enda flere!

De siste årene har det vært konflikt rundt Bane NORs utbyggingsprosjekt på grensen mellom Vålerenga og Kværner (Brynsbakken). Planarbeidet var så mangelfullt at statsforvalteren opphevet hele planen etter at den var blitt presset igjennom i Oslo bystyre.

Oslos byråd for byutvikling Hanna Marcussen uttalte til og med at Bane NOR hadde holdt Oslo for narr. Planarbeidet må nå starte på nytt. Situasjonen gir mulighet for å se på saken med nytt blikk.

Hege Stensrud Høsøien

Som følge av statsforvalterens avgjørelse skal det nå utredes nye alternativer med bygging av lokk. Disse vil gi en viss lokal bedring på Vålerenga, men i Gamlebyen vil økt togtrafikk forverre en allerede uakseptabel situasjon.

Bane NOR har så langt aktivt og med springende argumentasjon motsatt seg å utrede alternativer. Den grunnleggende årsaken til problemene ligger imidlertid ikke hos Bane NOR, men i rammevilkårene og planforutsetningene: Den over 150 år gamle togtraseen ut fra Oslo S.

Et godt utfall på denne saken betinger at det legges ambisiøse politiske føringer og fattes fremtidsrettede beslutninger. Vi var derfor mange i Oslo øst som ble håpefulle da regjeringen ba Jernbaneverket lage en strategi for utvikling av togtilbudet og utrede en ny rikstunnel for jernbanen.

Skulle regjeringen endelig ta tak i den gordiske knuten i Oslo øst? Dessverre ble vi nok en gang skuffet. Regjeringen sier uttrykkelig at bestillingen er begrenset til å gjelde strekningen Oslo S – Skøyen, altså vestover.

Det vi trenger nå er et politisk lederskap med vilje til å snu bunken og spørre hva som skal være fremtidens togløsning i Oslo.

Før eller siden vil det bli nødvendig med en ny togtunnel under Oslo sentrum. Men i det korte perspektivet kjenner vi allerede løsningen. Flytogets kapasitet på strekningen er i dag sterkt underutnyttet, men har samtidig prioritet på sporet. Ved å integrere Flytoget i togtilbudet mellom Drammen og Gardermoen, vil man oppnå en umiddelbar kapasitetsøkning uten å investere en krone.

Og er det nå så sikkert at en ny «rikstunnel» skal gå mellom Oslo S og Skøyen? Hvorfor ikke for eksempel mellom Bryn og Skøyen, eller direkte fra dagens tunnel fra Lillestrøm? Det begrensede fokuset på strekningen Oslo S – Skøyen står i veien for å tenke gode, helhetlige og fremtidsrettede løsninger.

Hvis det er det de mener, synes vi at norske samferdselspolitikere skulle ha mot til å si det høyt og tydelig: «Vi synes det er greit at togene fortsetter å gå gjennom bakgårdene i Gamlebyen de neste 100 årene».

Den bærekraftige løsningen er en ny Oslo Øst-tunnel fra Oslo S, Lodalen eller som en forlengelse av en eventuell ny tunnel fra Skøyen. En slik tunnel vil frigjøre store arealressurser mellom Oslo S og Bryn som gir nye spennende muligheter.

Oslo Greenline.

Her kan det skapes en Oslo Greenline. En grønn åre for gående og syklende som vil binde sammen en rekke bolig- og grøntområder som i dag er adskilt av trafikksystemet. En Oslo Greenline vil også gi sikker skolevei og forbinde Østensjøbyen og deler av Groruddalen med Oslo sentrum. Potensialet er minst like stort som det man har fått til langs Akerselva.

Det vi trenger nå er et politisk lederskap med vilje til å snu bunken og spørre hva som skal være fremtidens togløsning i Oslo. Gode svar betinger gode spørsmål og god problemforståelse. Det utredningsarbeidet som nå igangsettes må se på hele bildet, både øst og vest for Oslo S.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt