Hvorfor faller Arbeiderpartiet og Senterpartiet så dramatisk på meningsmålingene? Det er naturligvis ikke et enkelt svar på dette, men jeg er overbevist om at tre av de viktigste grunnene, er disse:
Regjeringen viser manglende evne til proaktiv handling. Det vil si å handle i forkant eller i det minste i situasjonen. Enten det gjelder klima, fattigdomsproblematikken eller strømkrisa, får vi servert en masse prat om hvor vanskelig det er å finne gode nok løsninger. Det virker som om regjeringens viktigste tiltak er å sitte stillest mulig i båten til det hele går over.
Imens fortviler ungdommen over framtida si. Fattige familier gruer seg til jul og folk flest blir mer og mer forbannet over strømprisene.
Når regjeringen til slutt handler, kommer de med tiltak som av mange oppfattes som særdeles utilfredsstillende. Noen føler seg sågar lurt. Strømstøtten er et eksempel på det.
Hovedårsaken til den fallende populariteten, skyldes nok først og fremst håndteringen av strømkrisa og strømstøtteordningene. Både «vanlige folk» og bedriftsledere er oppgitt.
Bedriftsledere opplever å miste støtte på grunn av byråkratiske finurligheter. «Vanlige folk» føler seg rett og slett lurt! Det heter så fint at man får dekket 90% av strømprisen når den er høyere enn 70 øre.
Nå viser det seg at virkeligheten er en helt annen og folk blir forbannet. Faktum er jo at strømstøtten baserer seg på gjennomsnittprisen per måned og bryr seg ikke om når vi faktisk bruker strømmen. I praksis har det for eksempel vist seg at strømstøtten i en måned ble 44 øre/kWt, mens strømmen i realiteten kostet kundene flere kroner per kWt i store deler av døgnet.
[ Av og til kan det følast som om alt går i feil retning. Men det er jo ikkje sant ]
Én ting er at folk føler seg lurt fordi man ikke får det som tilsynelatende er lovet. Noe annet er frustrasjonen over ikke å ha kontroll over strømkostnadene.
Det er naturligvis verst for de fattige. Men også vi med bedre økonomi liker å vite hva vi skal betale i strøm. Særlig når det dreier seg om tusenlapper i differanse per måned.
Tenker Støre og Vedum at vi skal bruke dagene våre til å sjekke strømprisene time for time og så regulere strømforbruket opp og ned i takt med svingningene? Hva skal vi i så fall slå av? For leiligheter og hus uten vedovner, er elektrisk oppvarming eneste mulighet. Her «flyr» kilowattimene av gårde selv med termostaten skrudd ned til under det som er betegnet som komfortvarme.
Den andre storforbrukeren av strøm, er oppvarming av vann. Skal vi slå berederen av og på gjennom hele døgnet for å spare strøm?
[ Det er store ord, men det er en grunn til at de brukes ]
Forstår ikke Støre og Vedum frustrasjonen over ikke å ha kontroll over egen økonomi? At folk ikke aner hva de skal betale neste måned. Og nå spås det strømpriser på kanskje 10 kroner/kWt.
Forstår de ikke at slik kan ikke hverdagen være for folk flest?
Når regjeringen til slutt handler, kommer de med tiltak som av mange oppfattes som særdeles utilfredsstillende. Noen føler seg sågar lurt.
Hvis det er noe som provoserer oss mennesker, så er det når vi opplever at andre profiterer på vår bekostning. Det tror jeg er den tredje årsaken til at Støre og Vedum mister oppslutning så det svir: Norske strømkunder ser at det er noen som tjener grovt på å flå «vanlige folk».
Man må gjerne påstå at markedet er best egnet til å styre strømprisene. Men når det fører til at noen blir presset økonomisk mens andre tjener enorme summer, bør Støre og Vedum forstå at folk reagerer kraftig.
Vannkraften eies i prinsippet av det norske folk. Enten det er stat, kommune, strømselgere eller spekulanter som tjener grovt på strømmen, så vil de fleste med litt rettferdighetssans forlange at brorparten av disse verdiene skal tilfalle folket. Det vil si strømkundene.
Skal Støre og Vedum ha noe håp om å klatre på meningsmålingene igjen, må de gjøre følgende:
1. Kjappe seg med revidert strømstøtte både til bedrifter og «vanlige folk».
2. Innføre en strømstøtte som gir kundene reell kontroll med egen økonomi.
3. Sørge for at verdien av norsk strømproduksjon går tilbake til strømkundene.