Ustabil vindkraft

I to kommentarartikler tar politisk redaktør Anna Dahlberg i Sverges nest største avis, Expressen, et generaloppgjør med gjeldende svensk energipolitikk og med svenske medier.

Bakgrunnen er at Sør-Sverige kan komme til å mangle strøm i vinter på grunn av nedlegging av kjernekraft og storstilt satsing på ustabil vindkraft. De rødgrønne har gjort kraftforsyningen så sårbar, at gamle oljefyrte reservekraftverk i Malmø og Stenungsund kan bli redningen når kulda setter inn. Og mediene har hele tiden applaudert politikken, hevder avisen.

I skrivende stund går også Sveriges statsminister ut og advarer om at landet trues av strømutkobling i vinter.

Sverige har lagt ned fire av sine 12 opprinnelige kjernekraftreaktorer. Samtidig er én av to gjenværende reaktorer ved anlegget i Ringhals sør for Gøteborg tatt ut for revisjon fram til våren. Det har skapt en alvorlig forsyningssituasjon i hele Sør-Sverige.

[ Kommentar: Befolkningen fryser. Og tilliten til regjeringen faller ]

Så alvorlig at den europeiske strømnettorganisasjonen ENTSO-E har utpekt området som Europas mest utsatte. Dette får avisen til å ta fram krigstypene. Det er en kjerneoppgave for staten å se til at elforsyningen er robust i alle deler av landet og ved alle værtyper, skriver den, og viser til at vindkraften periodevis bare bidrar med noen få prosent av elproduksjonen i landet. Samtidig får mediene sitt pass påskrevet.

Nå må de slutte å trykke vindkraften til sitt bryst og begynne å stille kritiske spørsmål, heter det. Samtidig minner avisen om at et lands kraftforsyning ikke kan baseres på naive drømmer og ren markedstenkning.

Den krevende situasjonen i Sør-Sverige vil slå ut på kraftprisene i Sør-Norge. Strømforsyningen her er tett knyttet til Sør-Sverige gjennom forbindelsene ved Halden og i Midt-Norge. Vi ser allerede at strøm fra hele det sørlige Norge nå lekker jevnt og trutt inn i Sverige.

NVE skriver i en fersk rapport at Norge om noen år kan få effektmangel vinterstid. Det er allerede tilfelle for Norden som enhet. Det betyr at kraftsystemet ikke vil være i stand til å levere nok vinterkraft i den timen eller den dagen forbruket er høyest. De skriver samtidig at vindkraften normalt yter bare en fjerdedel av installert kapasitet, noen ganger ned i tre prosent.

Det lover derfor svært dårlig når regjeringen ønsker at mesteparten av ny kraftproduksjon skal komme fra vindkraftprosjekter til lands og til havs. Den vil blant annet bygge 30 gigawatt havvind hvorav en stor andel skal føres i land i Norge.

Det er risikabel politikk når man samtidig lover stabile og lave priser. Vi bare minner om at flytende havvind har en langtids produksjonskostnad på 116 øre/kWt ifølge konservative anslag fra NVE. I tillegg kommer store kostnader for kabler, undersjøiske transformatorstasjoner, tilkoblinger på land, balanseringskostnader osv.

Aluminiumsindustrien på Vestlandet har i dag langsiktige prisavtaler ned mot 20 øre/ kWt. Hva skal skje med disse bedriftene og annen industri den dagen disse avtalene skal reforhandles på grunnlag av de nye markedsprisene?

[ – Vi har ikke annet valg enn å si dem opp. Arbeidsplassen deres blir rett og slett forbudt neste år ]

Det sier seg selv at dersom vi skal beholde nøkkelindustrien langs kysten bygd på billig vannkraft, må ikke denne subsidierte og likevel dyre kraften føres til land. Derimot kan den brukes til å elektrifisere plattformene. Balansekraften kommer fra gassturbiner som allerede er i drift og som kan startes opp når vindkraften ikke leverer. Resten av kraften kan gå til eksport dersom den i hele tatt blir konkurransedyktig.

Dermed kan regjeringen avlyse de vanvittige planene om videre elektrifisering av plattformene fra land og spare store vannkraftreserver til å bygge ny industri på fastlandet. Eller ønsker man at Norge bare skal bli et land som lever av å eksportere råvarer?

Nylig gikk ordførerne i samtlige nordnorske byer ut og krevde at det må bygges 30 TWh vindkraft i Nord-Norge innen 2030. Ingen stiller spørsmålet om hva som skal erstatte vindkraften den dagen det ikke blåser.

Heller ikke fortelles det at det er husholdninger og næringsliv som må betale for kraftlinjebyggingen og de enorme systemkostnadene den ustabile kraften medfører. Dette kalles systemkostnader og skyldes at det må være reservekraft til rådighet når det ikke blåser eller solen ikke skinner. Denne kraften kjøpes på et eget marked, reservekraftmarkedet. Dette er skjulte kostnader som faktureres på nettleien.

I Sverige har man erfart at systemkostnadene er blitt seksdoblet siden 2015 da man la om energipolitikken, startet nedbyggingen av kjernekraften og satset på ustabile kraftkilder som vindkraft og solenergi.

Men når skal Norge ta den store og nødvendig debatten om hva vindkraften egentlig bidrar med og hva den koster i form av naturødeleggelser, ekstrakostnader ved utbygging av nett, kabelforbindelser og systemkostnader? Og hvor lenge skal vi som prøver å dra i gang en konstruktiv og faglig debatt om vindkraft, kraftutveksling og energipolitikk generelt, tale for døve ører? Og i tillegg bli idiotforklart i ledere og på kommentarplass i riksavisene?

Hvor lenge kan regjeringen overleve uten å ta kontroll over krafteksporten, satse på energiøkonomisering og oppgradering av vannkraften? Tiltak som fremmer effektbalansen og som har solid støtte i befolkningen, i store deler av fagbevegelsen og i de energifaglige forskningsmiljøene.

Nå gleder vi oss til nyttår for da skal NHO lansere sitt nyfødte barn med det velklingende navnet Fornybar Norge. Med Åslaug Haga i spissen skal vi på nytt få høre hvor prekær kraftmangelen i Norge blir om noen år og hvor mye det haster med å få bygd mer vindkraft.

Budskapet er behendig anrettet på grunnlag av en kortsiktig kraftanalyse av Statnett som slett ikke stemmer med energimyndigheten NVEs langsiktige analyse. Den viser tvert imot at vi har kraftoverskudd i alle år fram til 2040.

Hun blir helt sikkert hørt i den borgerlige hovedstadspressen også denne gangen. Så får vi andre være glad for at vi har regionaviser, Facebook og grasrota i ryggen.

[ Barth Eide vil verne 30 prosent av klodens arealer, men: – Målet gjelder ikke for hvert enkelt land ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen