Debatt

Så enkelt er det ikke

Regjeringen tror åpenbart at energisparing kommer av seg selv. At folk satser på det når prisene går opp.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tre partiledere gikk inn i et forhandlingsrom. Der ble de enige om å avlyse økningen i tilskudd til energieffektivisering.

Det høres kanskje ut som en dårlig vits, men slik er det. For en drøy uke siden kom budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Mange var spente på om politikken skulle bli mer natur- og klimavennlig enn regjeringens budsjettforslag.

Da svaret kom, viste det seg at de sviktet på et helt fundamentalt punkt for å føre en naturvennlig klimapolitikk i årene framover: De avlyste egne satsinger på økt energieffektivisering og økt energiproduksjon i bygg.

I 2022 ble det øremerket 400 millioner til energitiltak i husholdningene hos Enova, som er statens organ for dette. I opprinnelig forslag for 2023 ble midlene til dette fordelt på Enova og Husbanken, på til sammen 680 millioner.

Sofie Marhaug

I forhandlingene mellom regjeringen og SV ble 280 millioner kuttet, og vi sitter igjen med en like stor sum som i 2022. Forståelsen av behovet for mer tilgjengelig energi de neste årene – hva som faktisk er realistisk å gjennomføre på kort sikt og for hvordan folk påvirkes av strømprisene – er fraværende.

Tidligere denne uken ble energi- og miljøkomiteen ferdig med budsjettforslaget som gjelder Enova. Sammen med flere andre opposisjonspartier fremmet Rødt merknader som understreket behovet for at kuttet i Husbankens bevilgning til energitiltak ikke skulle bli et reelt kutt i ENØK.

Midlene til energitiltak som ble kuttet ett sted, måtte føre til økning et annet sted. Forslaget vårt var å øremerke noe av økningen i Enova-tilskuddene.

Dette forslaget ble ikke regjeringspartiene og SV med på.

De svarte med å peke på andre viktige saker for Enova, som sirkulær økonomi og å nå klimaforpliktelsene. Problemet er at vi trenger begge deler, og energitiltak i bygg blir ikke prioritert så lenge det ikke følger strenge instrukser og øremerking med. Det viser Enovas historikk.

Det ser ut til å være en utbredt misforståelse om at energieffektivisering vil skje av seg selv. En rekke investeringer er lønnsomme på skrivebordet og «rasjonell» økonomisk teori tilsier at folk satser på energieffektivisering når prisene går opp.

Men så enkelt er det ikke.

Det er kanskje ikke like stas å klippe snorer for etterisolerte hus og varmepumper som for hydrogenferger eller havvindparker.

Høye strømpriser gjør at folk mister kjøpekraft til å ta gode investeringer. Støtteordningene er også innrettet på en måte som gjør at de rikeste får mest.

I oktober ble et stortingsflertall enig om å be regjeringen vurdere bedre og mer tilgjengelige støtteordninger. Støtte til å oppgradere deler av bygg, og å betale ut pengene når investeringen skal gjennomføres, blant annet.

Rødt forventer at regjeringen gjennomfører Stortingets vedtak. Men dette vil kreve økt pengebruk.

Zero og Naturvernforbundet ba om en energisparemilliard i høringene til statsbudsjettet, slik Rødt har foreslått. Norsk varmepumpeforening mente det var uforståelig hvordan regjeringens tiltak skulle nå målene. SV var også enig om å gjøre mer.

Dette var før forhandlingene.

Det er kanskje ikke like stas å klippe snorer for etterisolerte hus og varmepumper som for hydrogenferger eller havvindparker. Men det er strengt nødvendig for å nå klimamålene på en naturvennlig måte.

Det er skuffende og overraskende at regjeringen og SV dropper nødvendige energisparetiltak. De må snarest avklare hvordan de skal gjennomføre Stortingets vedtak uten økonomisk dekning.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt