Kampene i Ukraina krever enorm innsats av alle. Av de som ofrer livet. Soldatene som kjemper kampene. Av kvinnene og barna som er på flukt. Sykepleierne som pleier sårede. Bøndene som dyrker jorda for å få skaffe mat til millioner.
Og av alle arbeidstakerne som prøver å holde hjulene i gang midt under krigen. Mange av dem er fagorganiserte og bruker også tiden på å holde fagbevegelsen i live, samt drive humanitært arbeid i de gamle sanatoriene de arvet etter sovjettiden.
Nå ser imidlertid politikere og bedriftsledere sjansen til å rykke føttene bort under arbeidstakerrettigheter. Det gir svært dårlige signaler midt i krigen. Det undergraver Ukrainas EU-søknad og internasjonale konvensjoner. Det er dessuten en svært dårlig investering for framtiden.
Norsk fagbevegelse står støtt bak ukrainerne i den kampen de står i mot Putins Russland. Denne teksten dreier seg altså ikke om krigen, men om Ukrainas veivalg og planer for gjenoppbygging. Og da må enkelte ting sies nå, ikke etter at freden igjen er vunnet. For planene legges nå. Fundamentet for fred må bygges nå.
[ Kommentar: Å sammenligne DNA i Baneheia- og Tengs-saken er som å sammenligne et hundehus og Slottet ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/K7ZFJBFPY5BWFBQN7VH2SBEPL4.jpg)
Arbeidsfolk og deres rettigheter har vært under hardt press i en årrekke i Ukraina. I 2020 mobiliserte internasjonal fagbevegelse for å stoppe Zelensky-regjeringen fra å undergrave arbeidstakerrettigheter. Ukraina lå allerede på bunnplass i Europa når det gjaldt respekten for disse rettighetene. Nå skulle arbeidslovgivningen endres til det verre, bak lukkede dører og uten partenes involvering, med katastrofale konsekvenser.
Men istedenfor å introdusere lover som ville løfte sårbare grupper, ville regjeringen at uanstendig lavt lønnsnivå og dårlige forhold skulle bli normalen for alle. Omfattende kritikk gjorde at planene måtte legges til side, men midt under krigen er de nå tatt fram igjen.
Etter at invasjonen startet, måtte det meste av arbeidslivslovgivning naturlig nok resignere. Det ble innført unntakslover. Man krever ikke respekt for arbeidstidsbestemmelser eller overtidsgodtgjørelse når man ligger i skyttergravene.
Internasjonal fagbevegelse har full respekt for det umenneskelige presset både folket og regjeringen i Ukraina står overfor. Men man har unntaksbestemmelser for krigstider og trenger ikke endre arbeidslivslovgivningen for det. Arbeidsgiverne fikk like fullt rett til ensidig å suspendere kollektive avtaler.
Parlamentet og regjeringen til Zelensky har startet planleggingen av hvordan de skal få landet på beina igjen etter krigen. I juli møttes ukrainere og representanter for vestlige regjeringer i Sveits for å diskutere planene. For krigen vil også innebære voldsomme økonomiske utfordringer i mange generasjoner framover.
Ukraina har anslått at de vil tape halvparten av sitt BNP. Hundrevis av selskaper er ødelagt. En tredel av arbeidsplassene i landet er borte. Lønnsnivået har for mange kollapset. Arbeidsledigheten vil ifølge Financial Times være 25 prosent ved slutten av året. Etter de siste ukenes russiske storangrep mot sivile over hele landet, kan man vel trygt anta at tallene kan bli høyere.
[ – Det kan bety at mange ikke sitter igjen med én krone ekstra ]
Gjenoppbygging blir et krevende løft, men slett ikke enklere hvis arbeidslivsstandarder må vike for å få det til. Ukrainske politikere mener tydeligvis at gjenoppbyggingen skal skje uten dialog med fagbevegelsen og primært i små bedrifter med massiv fleksibilitet for å kunne levere med full fart og tyngde. I tillegg vil de privatisere store statlige selskaper. De sier arbeidslivslovgivningen er fra sovjettiden og ikke er tilpasset behovene til dagens fleksible arbeidsmarkeder.
Det nye lovforslaget de la fram i sommer innebar at ansatte i bedrifter med færre enn 250 ansatte ikke lenger skal beskyttes av arbeidslivslovgivningen og må inngå individuelle avtaler med arbeidsgiverne. I praksis vil det omfatte rundt 70 prosent av arbeidsstyrken.
Loven er nå vedtatt og vil som OpenDemocracy sier åpne en Pandoras eske i arbeidslivet. 100 timers arbeidsuke blir mulig. Luselønninger tillatt. Oppsigelser på dagen. Kollektiv organisering nærmest umulig for flesteparten av arbeidstakerne.
Regjeringen varslet samtidig tvangsbeslag av fagbevegelsens eiendommer. Den mener disse, som ble arvet etter sovjettiden, egentlig tilhører staten. Lovverket som foreslås skal gjennomføres i ekspressfart. Mange av de sanatoriene det gjelder brukes nå som tilholdssted for tusenvis av internt fordrevne.
Med mindre arbeidsforholdene er gode vil mennene som overlever krigen trolig være mer fristet til å dra etter sine familier enn å bli igjen for å gjenoppbygge landet på luselønn.
De nye lovene er høylytt kritisert av ILO i Ukraina. Ukrainsk fagbevegelse protesterer kraftig. EU-parlamentets komité for EU-integrasjon sier at Ukraina undergraver EU-kravene til søkerland. Internasjonal fagbevegelse mener dette er de hittil mest radikale angrepene på landets fagbevegelse og trepartssamarbeid. De legger nå press på Zelensky-regjeringen og EU for å sørge for at det stilles krav i søknadsprosessen til EU.
Det å undergrave arbeidslivsordninger, ILO-konvensjoner og EUs krav til medlemskap er neppe det mest effektive for å oppnå gjenoppbygging. Anstendige lønns- og arbeidsbetingelser er definitivt mest ryddig og gir bedre resultater.
Det vil samtidig signalisere at man ønsker å styrke samhold og demokrati, med andre ord nettopp det landets innbyggere nå kjemper for.
Mange millioner har forlatt landet på grunn av krigen, de fleste av dem kvinner og barn. Men med mindre arbeidsforholdene er gode vil mennene som overlever krigen trolig være mer fristet til å dra etter sine familier enn å bli igjen for å gjenoppbygge landet på luselønn.
Gjenoppbyggingen kommer til å bli krevende. Det beste alternativet er å gjøre dette basert på dialog med partene, anstendig arbeid og omfordeling. Da har man best sjanse for å lykkes. Og det er akkurat det utenlandske regjeringer, inkludert den norske, må kreve for å støtte gjenoppbygging i Ukraina.
[ Han ledet B-gjengen: – Jeg opplevde ikke at jeg fikk muligheten til å være norsk (+) ]