Debatt

Herre over liv og død?

Har du ikke pass eller førerkort, risikerer du å slutte å eksistere.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi trodde i vår grenseløse naivitet at vi hadde en stat som beskyttet oss. Fra fødselen av inngikk vi implisitt en kontrakt med myndigheter og samfunn om at vi på vår side skal oppføre oss noenlunde ordentlig.

Ikke skade andre, betale vår skatt, og så videre – og at vi til gjengjeld har krav på en rekke rettigheter. Så som juridisk vern mot overgrep, helsestell, skolegang og en rekke andre ting som vi hittil har tatt for gitt.

Så går det langsomt opp for oss at dette stemmer ikke lenger. Nå er det andre forhold som styrer livet vårt: De kalles logaritmer og algoritmer, som om det skulle forklare noe som helst om at noe er en del av en styringsmodell.

Gud fader og kirken har lagt rammen for våre liv i to tusen år. Selv de mest verdslige i befolkningen insisterer på å holde fast på de kirkelige ritualer, selv om de åpent tar avstand fra det gjeldende budskap resten av året.

Elisabeth Jørgensen Singh, forlegger, billedkunstner og skribent

Legevitenskapen går enda lenger tilbake, her står vi fortsatt steilt på skolemedisinen, som er enda noen hundre år eldre enn kristendommen. Opp gjennom århundrene har det vært stor uenighet om diagnoser og behandlingsmetoder, men en ting har de stort sett vært enige om: Skillet mellom liv og død. Man lever til man ikke er levende lenger.

Men så viser det seg at visse krefter i samfunnet har enda større makt til å erklære deg levende eller død enn både prest, lensmann, lege og skattefut, og det er bankene – les: DNB.

Norges største bank sendte tidligere i år ut forordninger om at hvis du ikke fylte en rekke kriterier for å være i deres kundebase, så var det over og ut. Dette skulle godtgjøres via en rekke digitale operasjoner som det var hinsides for mange vanlige bankkunder å oppfylle.

Vi har i hele sommer og høst sett følgene av dette; lange køer foran de få gjenværende bankfilialene for å få hjelp til denne registreringen. Folk sto først i timevis i telefonkø for å få snakke med en bankansatt, deretter i endeløse køer på gateplan.

Mange orket ikke det, og forholdt seg til dette som om det var noen av de vanlige direktiver og informasjoner som dukker opp i posten fra tid til annen. Noe de eventuelt kunne ta når det passet, for de var uansett ikke ute etter å gjøre noen endringer.

Så ble det verre. For det viste seg at snart trådte noen uhyggelige mekanismer i kraft. Fra å være en lydig og underdanig bankkunde som aldri hadde gjort annet galt enn å ha en konto i banken, ble du nå sett på som en potensiell svindler og hvitvasker. Og hadde du ikke pass eller førerkort, kunne du bare glemme å få tingene dine i orden.

Kontoen din ble stengt.

Den ble så stengt at du fikk ikke noe inn heller, verken lønn eller pensjon. Ille nok det, men det skulle enda bli mye, mye verre.

Aftenposten hadde den 11. november en artikkel signert Terje Rønnes: «Den lille mann og banken». Den handler om den lille manns kamp etter at DNB hadde tatt fra ham alt.

Nav kunne ikke hjelpe, for mannen var blitt definert som ikke-eksisterende, altså de facto død.

Dette dreide seg om en nabo, en mann som hadde levd stille og rolig og betalt sin husleie og strøm i alle år – via brevgiro. Så fikk han plutselig ikke betalt noe som helst lenger, for banken hadde stengt kontoen hans. Inkassovarslene begynte å hagle inn, og hadde det ikke vært for en hjelpsom nabo som brukte 14 dager på å hjelpe ham ut av uføret, ville han blitt satt på gaten.

Det som virkelig er uhyggelig her, er at det viste seg at banken hadde slettet kontoen hans og at sparepengene hans var på vei inn det store dypet til Norges Bank. Nav kunne ikke hjelpe, for mannen var blitt definert som ikke-eksisterende, altså de facto død.

Dette er ikke et enestående tilfelle; det har skjedd med et stort antall kunder som ikke har pass eller førerkort å vise til. Denne mannen hadde pass; et gyldig pass. Ved hjelp av ovennevnte nabo ble han så igjen registrert som et levende menneske i DNB-systemet.

Her er vi ved kjernespørsmålet: Når ble DNB tilkjent definisjonsmakt over liv og død på denne måten?

På grunn av en hjelpsom nabo fikk altså mannen velsignelse fra DNB om at han var gjenoppstått, men de kunne likevel ikke opprette en ny konto for ham – for han hadde ikke telefon!

Noe har kjørt seg helt i grøfta i samfunnet vårt. Akkurat denne saken løste seg ved naboens iherdige innsats. Hva med alle de som ikke har en nabo som er villig til å ofre 14 dagers arbeidsinnsats?

Ved at naboen til slutt slo i bordet ble den lille mannen erklært levende igjen (sic) – og fikk omsider opprettet ny bankkonto.

DNB bør pålegges å gjennomgå alle sine slettede konti for å se etter flere digitale avrettinger. Mye tyder på at det ligger ikke så få levende lik i deres irrganger.

Denne saken går videre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt