For å gi tryggere mattilgang, motvirke sult og redusere klimaavtrykk bør Norge, som Sverige, satse på økt bruk av hele dyret.
Over 828 millioner mennesker i verden sulter, i Norge sliter over 400.000 husstander økonomisk, og Matsentralen melder at behovet for mathjelp hos vanskeligstilte øker kraftig.
Samtidig produseres det årlig 70 millioner kilo biprodukter av kjøtt i Norge som ikke blir spist – slik som blod, lunge og lever. Dette var før en del av sunn hverdagskost, men er blitt borte fra både matvaner og butikkhyller. Trenden har vært lik i Sverige, men nå tar svenske myndigheter til orde for å begynne å bruke hele dyret igjen.
[ Ut mot skolevegringsprogram: − Det er direkte skadelig for barn ]
Det svenske Jordbruksverket la i oktober fram en rapport om biprodukter fra slakteri, som en del av de svenske myndighetenes matsvinnarbeid og matstrategi. Arbeidet ble omtalt i Nationen 30. oktober, der prosjektleder Karin Lindow opplyser om at bare halvparten av de spiselige kjøttbiproduktene blir menneskemat i Sverige i dag.
Et eksempel på et uspist biprodukt er blod tilsvarende 156 millioner porsjoner blodpudding. Ved å ta tilbake tradisjonsrik hverdagsmat som blodpudding, lungemos og leverkaker mener Lindow at Sverige kan oppnå økt selvforsyningsgrad av mat, klimagevinster og bidra til å møte økt etterspørsel etter billig og sunn mat.
Norge ser ut til å bruke enda mindre av kjøttbiproduktene enn Sverige. Green House og Framtiden i Våre Hender undersøkte både kjøttbiprodukter og andre spiselige ressurser som verken blir spist eller definert som matsvinn i Norge tidligere i høst – sammenfattet i rapporten «Underutnytta matressurser på menyen».
Selv om vår studie bare gir grove estimater, er matressursene åpenbart store.
[ Vennene vet ikke hvor mye «Nina» sliter økonomisk: – Stresser så mye at jeg ikke spiser ]
Det produseres rundt 80 millioner kilo norske kjøttbiprodukter i året. Ifølge Animalia spiser vi kun 10 millioner kilo. I tillegg produseres rundt 100 millioner kilo bein og margbein som ikke blir brukt til mat, som vi kunne fått næringsrik kraft fra. 2,5 millioner kilo av dyredelene som ikke spises her i landet eksporteres som mat. Resten går til kjæledyrfôr, pelsdyrfôr, husdyrfôr, energiproduksjon og destruksjon.
Vi anslår at dersom vi hadde spist alt det spiselige fra dyret, kunne Norge produsert 15–20 % færre dyr og likevel metta like mange – målt i kalorier. I så fall kunne vi dempet importen av soya og andre fôrråvarer, og dermed lagt mindre beslag på andre lands matfat, samtidig som vi kuttet klimagassutslipp.
Det produseres årlig 70 millioner kilo biprodukter av kjøtt i Norge som ikke blir spist – slik som blod, lunge og lever.
I dag er dessverre ikke kjøttbiprodukter særlig tilgjengelige for folk. Mange mangler kunnskap om tilberedning, og matindustrien sier det er for risikabelt å drive innovasjon med slike råvarer. En overflod av nokså billig, reint kjøtt i markedet bidrar også til å utkonkurrere kjøttbiproduktene.
Vi peker på flere aktuelle tiltak for økt bruk av hele dyret: Holdningskampanjer, prismekanismer, politikk som motvirker overproduksjon og overimport av kjøtt, servering og innkjøp i det offentlige og risikoavlastning for de som driver med produktutvikling på biprodukter.
Vårt arbeid gir noen foreløpige anslag og anbefalinger, men vi mener det er nødvendig at norske myndigheter, slik som de svenske, prioriterer å gjøre en grundig, nasjonal utredning av biprodukter og mattap i Norge, med sikte på å inkludere disse ressursene i nasjonale matstrategier.
I en verden med begrensede ressurser, er det uklokt å produsere mat som ikke blir spist. Alle generasjoner før oss har skjønt det, og vært flinke til å lage god mat av hele dyret.
Nå bør politikken bidra til at hele dyret kommer på menyen igjen.
[ – Når jeg blir sint, er det som om jeg kan høre blodet mitt koke (+) ]