Stopp ranet av kundene

Jeg er rasende og føler meg lurt av strømselskapet mitt, og av norske myndigheters ord om strømstøtte.

Nylig tikket strømregningen for oktober inn i nettbanken min. Beløpet er 9.347 kroner. Regningen for september beløp seg til 4.325 kroner, en prisøkning på drøyt 116 prosent fra en måned til den neste – altså langt mer enn en dobling av prisen.

Det oppleves som et ran.

[ Kommentar: Bare spør alle rikinger – det er vanskelig å venne seg til redusert levestandard ]

Og ennå har ikke vinteren begynt. Strømforbruket i oktober var 1.881 kWh. Jeg mener at det ikke er spesielt høyt for en gammel bolig som min, med 130 kvm boareal. Til ytterligere sammenligning betalte jeg 3.747 kroner for strømforbruket mitt i oktober 2021.

Jeg er ikke alene om å reagere negativt på dette. Det må være tusener på tusener av forbrukere i Sør-Norge som er rammet på lignende måte.

Jeg er én av mange, og mange har det verre enn meg.

[ I fem år har de levd i usikkerhet. Nå kan beboerne kanskje få beholde leilighetene sine (+) ]

Jeg krever rimelighet, anstendighet og rettferdighet fra den norske strømforsynings- og kraftbransjen. Og jeg krever at regjeringen, særlig statsministeren, tar grep for å rydde opp.

Hvis ikke Arbeiderpartiet som styringsparti ordner opp i denne ville prisgaloppen, hvem skal ellers gjøre det? Dette ville aldri ha kunnet skje i Gerhardsens og Brattelis tid ved makten.

Alle vet at det er noe hakkende galt med prissettingen på strøm, med en jojo-bevegelse opp og ned. Spot, fast eller (standard) variabel? Til spott og spe for mange forbrukere som savner forutsigbarhet. Strømselskapene dekker seg bak at de informerer.

Men gjør de det?

Hvor går egentlig grensen mellom informasjon og desinformasjon? Også statlige myndigheter ved regjeringen informerer og desinformerer på samme tid om strømstøtte. Hvor mange var det som ikke fikk med seg at såkalt variabel strømpris ikke ga nevneverdig uttelling for strømstøtte i oktober? Og hvordan blir fortsettelsen?

Det er noe sykt med hele denne «næringskjeden» der forbrukerne befinner seg nederst – de som først blir flådd og deretter spist.

Jeg etterlyser en strømleverandør (et strømselskap) som i mye større grad er på parti med kunden, som i mye større grad er proaktive og med enkle og forståelige ord forteller oss at: Nå, kjære kunde, lønner det seg virkelig å komme over på spot snarest mulig. Slik kommunikasjon inngir tillit, en grunnverdi i enhver relasjon, også mellom forretningspartnere.

Og bakom synger (eller jubler) andre leverandører: Kraftbransjen med sine kraftpooler, meglere i inn- og utland, et nettverk av mellomledd, påstander om avtaler som liksom binder oss til masten.

Bakom der igjen finner vi kraftprodusentene og private, kommunale og statlige eiere som gnir seg i hendene over en profitt hinsides all anstendighet, idet de ikke minst takker for de «velsignede» nye kraftkablene som gir mobilitet.

En mobilitet vi ikke trenger.

[ Ghulam ledet den beryktede B-gjengen: – Mor og far ga meg Norge. Jeg ga dem mørket (+) ]

Noen sier at vi har et kraft- og strømsystem som har tjent oss godt i 30 år. Vel, de siste par årene, særlig det siste, har vist oss med all tydelighet at det ikke lenger tjener oss godt. Tvert imot. Noe radikalt annerledes må gjøres.

Det er noe sykt med hele denne «næringskjeden» der forbrukerne befinner seg nederst – de som først blir flådd og deretter spist.

Men det vil jeg som forbruker ikke finne meg i. Og jeg er ganske sikker på at svært mange kjenner det på samme måten. Vi nekter å la kraft- og strømforsyningsbransjen gradvis få gjøre oss til sosialklienter. Det er skammelig at strømselskapene tilbyr betalingsutsettelse. Og skammen hefter ved tilbyderne.

Tilby oss heller en fair og forutsigbar pris. Hva skal vi med Fjordkraft? Hvem er NorgesEnergi og alle de andre strømleverandørene til for? Og hva med alle de andre mellomleddene og profitørene? Trenger vi dem?

Vanlige folk er ikke tjent med dette markedet slik det fungerer i dag. Det trengs åpenbart regulerende tiltak, og det gjelder for hele næringskjeden. Arbeiderpartiet må ta styringen. Jeg ser gjerne at partiet viser seg som det styringspartiet det smykker seg med å være.

Vil du det, statsminister? Eller tør du ikke?

Strøm er ikke en hvilken som helst vare. Strømmen skapes av en ressurs som er vår alles. Ingen eier verken regn eller vann. Lenge var det slik at det nærmest var en del av en stilltiende samfunnskontrakt at befolkningen skulle sikres strøm i rimelig grad til en fornuftig og rettferdig pris. Ikke minst i Norge har det vært viktig.

Nå er den delen av samfunnskontrakten brutt med diverse aktørers medvirkning og med politikernes viten og vilje.

Slik kan vi ikke ha det. Slik vil vi ikke ha det.

[ – Jeg vil ikke at den siste delen av livet mitt skal bestå av så mye angst og depresjon ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen