Her kommer en liten nøtt: Vi vil ha fine byer. Det er deilig å spasere langs rekker av høstfargede trær når vi lufter hunden. Eller ta en velsmakende kaffe på nabolagskafeen med nydelig skandinavisk interiør. Fine byer er bra for den psykiske helsen vår. Men hva skjer med sammensetningen av mennesker som bor i disse vakre bydelene?
Det litt tunge ordet «gentrifisering» beskriver denne prosessen. Et godt nabolag som typisk har vært økonomisk tilgjengelig for folk flest får en prisvekst, og folk med høy utdanning og mye penger ender opp med å være de eneste som har råd til å bosette seg der.
De som kanskje bodde der fra før, ja til og med har bodd der i generasjoner, kan bli tvunget til å flytte. Gjerne lenger ut av byen, og til nabolag med dårligere standard. Dette medfører at nabolag eller bydeler plutselig endres med hensyn til den sosiale og kulturelle sammensetningen av mennesker som bor der.
Hva gjør dette med oss?
De kjekke bydelene med glimt i øyet blir gradvis annerledes. Bydelene der hun rare gamle damen sitter på klappstol ikledd lilla kåpe, og der professoren med golden retriever handler grønnsaker fra den polske kolonialen.
De bydelene forsvinner. For vi som bor der blir likere. Den gamle damen og den polske kolonialen har ikke råd til å bli værende.
Dette er viktig, fordi hvordan vi bor og har det rundt oss påvirker den psykiske helsen vår. Og det siste vi ønsker er en skjev fordeling av gunstige boforhold, slik at det blir mennesker med dårligere økonomiske kår som i all hovedsak skal utsettes for risiko for dårligere psykisk helse.
Det siste vi ønsker er skjev fordeling av gunstige boforhold, slik at det blir mennesker med dårligere økonomiske kår som i hovedsak skal utsettes for risiko for dårligere psykisk helse.
God helse skapes nemlig der vi lever livene våre, og forskning viser at vi formes av omgivelsene. Grønne områder er for eksempel i seg selv helsefremmende. Vi trives bedre, barn leker mer i slike områder og vi blir mer fysisk aktive. I områder med lite trafikk bruker vi også sykkel eller spaserer mer, noe som gir oss flere kontaktpunkter med naboene våre i løpet dagen.
Dette øker følelsen av tilhørighet, som igjen kan høyne livskvaliteten vår. I tillegg øker den fysiske aktiviteten til folk i nabolag med mindre bilvei, noe som reduserer sannsynligheten for livsstilssykdommer. Gode nabolag har også ofte bedre belysning og færre underganger, noe som kan øke beboernes følelse av trygghet.
Hva skjer da med arbeiderklassen, aleneforeldre eller andre med lav inntekt? De presses typisk til å bo i trangere boliger, der de er mer omringet av bilveier, opplever mer støy og har lavere standard på leiligheten sin. Studier har for eksempel vist at folk som er utsatt for mye støy over tid dør tidligere enn andre.
Barn som bor i bydeler med mangel på grøntområder leker også mindre ute, og forskere har funnet at en konsekvens av dette kan være større konsentrasjonsvansker på skolen. Det er også funnet at gentrifisering har en negativ effekt på lavinntektsfamiliers psykiske helse generelt.
La oss se for oss Nina på 10 år. Før bodde mamma og besteforeldrene hennes i et grønt nabolag med fasiliteter som matbutikk og fotballag i nærheten. Hun tilbrakte mye tid hos besteforeldrene som bodde i gå-avstand, særlig når mamma måtte jobbe sent.
Men da rentene gikk opp, samtidig som prisene på mat og strøm ble rekordhøye, hadde verken mamma eller besteforeldrene til Nina råd til å bo i dette nabolaget lenger. Nina måtte bytte skole, og endte opp på andre siden av byen fra bestemor og bestefar. Den nye leiligheten de flytter til har mugg, og Nina er oftere syk.
Det har vært vanskelig for Nina å komme inn i det nye miljøet på skolen. Hun sliter med å få med seg hva lærerne sier, og får av og til kjeft fordi hun sitter og tegner. Det gjør at hun føler seg stresset. Hun gråter mer enn før.
De gamle vennene til Nina bor så langt unna at hun må bytte buss to ganger for å besøke dem, i tillegg til å gå gjennom en skummel undergang som mamma sier hun ikke får lov til å bruke. Hun merker at venninnene sjeldnere tar kontakt.
Nina pleide å være en aktiv jente, men i det nye området hun bor i finnes det ikke noe fritidstilbud for hennes aldersgruppe. Når hun kommer hjem fra skolen er hun mye alene på rommet sitt, og spiller spill på mobilen.
Hun har spurt mamma om hun kan begynne på fotball igjen, men mamma sier det blir for dyrt å kjøre henne så langt, da prisen på bompenger og bensin blir for mye. Nina savner den gamle leiligheten med de lysegrønne veggene, og hun savner bestemor og bestefar så mye at hun får vondt i magen.
Det er skikkelig vanskelig å løse denne nøtten, der vi både skal prioritere helsefremmende byplanlegging, samtidig som vi ikke dytter ut dem som tjener mindre. Vi ønsker jo ikke delte samfunn, der de som allerede har tøffere kår skal utsettes for ekstra risiko ved å bo dårlig.
La oss derfor sette helse og bolig på agendaen, og sørge for at politikerne våre setter inn spesifikke tiltak som bidrar til bydelsløft og samtidig sikrer rimelige boliger, øremerket folk med lav inntekt, i disse «fine» områdene.
