Koronapandemien ga mange et krasjkurs i kunstnerøkonomien. Ikke minst belyste den de svake eller ikke-eksisterende sosiale ordningene for en yrkesgruppe som i realiteten fikk arbeidsnekt.
Det ble raskt etablert en midlertidig ordning for selvstendige næringsdrivende. Mange kunstnere er selvstendige næringsdrivende, og ordningen utløste rett på kompensasjon for inntektsbortfall under krisa, noe vi ellers ikke har krav på.
Beregningsgrunnlaget for Nav-ytelsene var inntektsåret 2019. Det var tilfeldig om året som ble brukt som beregningsgrunnlag var et godt eller dårlig inntektsår for kunstnerne.
I kulturfeltet er det dessuten vanlig med kombinasjonsinntekter; noen oppdrag lønnes som frilanser (ikke-ansatt lønnstaker), mens andre faktureres som næringsinntekt i enkeltpersonforetak.
Ordningen tok ikke høyde for denne lappeteppe-økonomien, og kulturfeltet ble heller ikke hørt i innspillet om at ordningen, i likhet med Folketrygdloven, skulle legge siste tre års inntekt til grunn.
Selv om ordningen var avgjørende for at kunstnere overlevde krisen, fikk mange kunstnere altså lite eller ingenting ut av kompensasjonsordningen. Man klarte ikke å rigge ordningene etter kunstnernes faktiske arbeidssituasjon, samtidig som denne yrkesgruppa var den som lengst mistet muligheten til å utøve sitt virke.
Nedstengningene gjorde 2020 og 2021 til svært dårlige inntektsår for flere kunstnere, kulturfeltet har brukt lang tid på å komme tilbake til samme aktivitetsnivå som før pandemien, og vi er fortsatt ikke i mål.
Dette skaper fatale følgefeil i kunstnerøkonomien: Kunstnere som hadde uvanlig lav inntekt i 2019, med påfølgende lav eller ikke-eksisterende kompensasjon i 2020 og 2021, kommer også fremover dårlig ut, selv når Nav igjen bruker siste tre år som beregningsgrunnlag. Når vi vet at kulturfeltet fortsatt forsøker å stable seg på beina etter krisa, er det alvorlig at dette vil forfølge kunstnerne i lang tid.
En sånn langvarig situasjon kan se slik ut:
I 2019 arbeidet en forfatter med en ny roman. Hun arbeidet på egne oppsparte midler. Da koronaen kom var beregningsgrunnlaget hennes lavt, og hun hadde ikke rett på penger å leve av fra den midlertidige ordningen for selvstendige næringsdrivende hos Nav. Totalt ble inntektsåret 2020 et magert år for henne, selv om hun er vant til å leve på lite.
I 2021 får hun et par oppdrag, men hun får færre oppdrag enn tidligere, for kulturfeltet frykter nye nedstengninger. Hun fortsetter å skrive på romanen, men 2021 blir også et dårlig inntektsår. Kompensasjonsordningen tar fortsatt utgangspunkt i 2019-inntekten.
I 2022 blir forfatteren langtidssykemeldt. Fordi hun tjener lite på kunstnervirksomheten, har hun ikke hatt råd til Navs sykeforsikring. Etter at hun har finansiert de første 16 sykedagene selv, skal sykepengegrunnlaget beregnes ut fra inntektsårene 2019 til 2021. Årene har vært katastrofalt dårlige for kunstneren grunnet pandemien, og beregningsgrunnlaget er markant lavere enn inntekten før koronaen.
Den syke kunstneren vil følgelig tjene lite også i 2022. Det lave beregningsgrunnlaget kan komme til å forfølge henne i flere år fremover. Dette rammer også andre kunstnere som har brukt 2019 på å lage ny kunst.
At beregningsgrunnlaget for sosiale ytelser kan treffe skjevt i en uforutsigbar kunstnerøkonomi, er ikke nytt. Flere kunstnere har fått føle mangelen på sosiale ordninger på kroppen, også før koronapandemien. Men arbeidsnekten under pandemien fører til at den negative spiralen for beregningsgrunnlag vil ramme enda flere.
Vi er redd for at regjeringen ikke forstår de langvarige konsekvensene av at kulturfeltet er blitt så hardt rammet.
Folketrygdloven åpner for å kunne bruke skjønn ved fastsettelse av beregningsgrunnlag til forskjellige ytelser. Hvis inntekten er varig endret slik at den pensjonsgivende inntekten avviker mer enn 25 prosent fra gjennomsnittsinntekten siste tre år, kan Nav skjønnsberegne ut fra inntekten på sykmeldingstidspunktet. «Varig endret» innebærer for eksempel at virksomheten er lagt om, eller at kundegrunnlaget er borte. Unntakshjemmelen kan derfor ikke brukes når beregningsgrunnlaget blir kunstig lavt på grunn av pandemien.
Vi er redd for at regjeringen ikke forstår de langvarige konsekvensene av at kulturfeltet er blitt så hardt rammet. For oss er ikke pandemien over. Vi forventer derfor at regjeringen finner løsninger for yrkesgruppa som ble pålagt arbeidsnekt lengst, f.eks. ved at lovgiver gjennom rundskrivet til folketrygdloven kapittel 8, åpner for samme adgang til skjønnsmessig fastsettelse av beregningsgrunnlag som ved varig endring av virksomheten.
Slik vil Nav også kunne benytte årene før pandemien som beregningsgrunnlag for sosiale ytelser.
Kunstnere ber ikke om særbehandling, bare likeverdige rettigheter. Når den forjettede Kunstnermeldingen kommer, forventer vi at den er et krafttak for kunstnerøkonomien og adresserer kunstnernes mangel på sosiale ordninger.
For hvis Kunstnermeldingen ikke sier noe om dette, hvilken betydning har den egentlig da?
- Innlegget er signert av Kunstnernettverkets utvalg for trygd og pensjon: Christine Thomassen, nestleder Creo – forbundet for kunst og kultur, Gyrid Garshol, daglig leder Norske Billedkunstnere, Amalie Kasin Lerstang, nestleder Den Norske Forfatterforening, Elisabeth Sjaastad, forbundsleder Norsk Filmforbund, Hilde Lyng, foreningsleder Norsk Oversetterforening, Samsaya Sharma, Norsk forening for komponister og tekstforfattere, Knut Alfsen, styreleder Norsk skuespillerforbund.