Vår tidligere helseminister Bent Høie (H) klarte ikke å bedre behandlingstilbudet til personer med psykiske lidelser. Den gylne regel ble aldri fulgt. Nåværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) lovet bot og bedring. Som fagfolk hadde vi stor tro på at den nye regjeringen skulle klare å snu skuta.
Nå skjer trolig det motsatte. Ved Oslo universitetssykehus (OUS) skal det psykiske helsefeltet spare hele 235 millioner kroner.
I mer enn 30 år har fagmiljøene fortalt at det er faglig uforsvarlig å kutte ned på antall sengeplasser. Helseminister Kjerkol har selv flere ganger uttalt at sengeplasser i psykisk helsevern ikke skal reduseres.
Nå står flere sengeplasser i fare ved OUS. Økonomisk er det åpenbart logisk å gjøre kutt her – døgnopphold er den klart dyreste behandlingen innen psykisk helsevern og står dermed laglig til for hogg. Slagordene synes å være de samme for alle regjeringene de siste årene: Ute er bedre enn inne og kort behandling er aller best.
Dette stemmer dessverre ikke!
[ Ghulam ledet den beryktede B-gjengen: – Mor og far ga meg Norge. Jeg ga dem mørket (+) ]
En sykehusinnleggelse er for mange det første møtet med psykisk helsevern. Det er viktig at dette blir et godt møte hvor det blir gitt optimal behandling. God behandling av psykiske lidelser kan ta tid. Med så få sengeplasser som det er i dag er dette nærmest umulig.
En innleggelse er også ofte det første skrittet mot å lære å mestre egne psykiske plager. Færre sengeplasser vil automatisk korte ned på liggetiden – nye pasienter trenger plass og «banker på døren». Dette kan gi en uheldig dreiing av behandlingsfokuset: Vekk fra psykososiale intervensjoner og relasjon mellom pasient og behandler og over til symptomdemping – medisiner.
Tilfriskning krever relasjon, trygghet, stabilitet og rom for endring. God behandling hindrer tilbakefall og forebygger reinnleggelser.
Forslagene til omstilling som er presentert ved OUS øker også bekymringen for pasientene etter utskrivelse. God poliklinisk oppfølging er viktig for videre behandling og rehabilitering og bidrar sterkt til å hindre reinnleggelser.
Det å bryte opp og spre høyspesialiserte poliklinikker slik det nå er foreslått, kan få dramatiske følger for mange pasienter. Forslagene som er fremmet ser ut til å bidra til at de med de mest alvorlige psykiske lidelsene vil møte et langt mer fragmentert behandlingsapparat.
Nedlegging av sengeplasser og mangel på faglig tenkning i budsjettprosesser samsvarer ikke med føringene i det gjeldende oppdragsdokumentet (2022). Her instrueres Helse Sør-Øst til å innrette sin virksomhet for å nå målene om å «styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet», og «å gi rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp».
Et økonomisk kutt på 235 millioner kroner kan vanskelig forenes med en styrking av tjenestene. En reduksjon i sengeplasser og spredning av spesialiserte poliklinikker synes verken å kunne gi rask tilgang til behandling eller å sikre sammenhengende forløp.
Forskningens plass i denne prosessen synes så å si å være fraværende. Nå står flere helt sentrale prosjekter ved blant annet Seksjon for Tidlig Psykosebehandling og Personlighetspoliklinikken i fare fordi man søker å oppløse de kliniske miljøene disse er etablert i.
[ Hvordan er det å balansere på knivseggen før alt går til helvete? (+) ]
Slagordene synes å være de samme for alle regjeringer de siste årene: Ute er bedre enn inne og kort behandling er aller best. Det stemmer ikke!
Å bygge opp god behandlingsforskning og å integrere klinikk og forskning tar lang tid. Det skal lite til for å rive det ned. Med mindre oppdragsdokumentets visjon om etablering av «et helsetilbud i verdensklasse» gjennom forskning og innovasjon ikke bare skal gjelde somatikken, må det være mulig å faktisk gjennomføre klinisk forskning.
Psykiske lidelser har enorme kostnader for den enkelte, pårørende og samfunnet i form av tapt livskvalitet, tapte leveår og behandlingskostnader. Faktisk mer enn kreft og hjerte-karsykdommer til sammen.
Omstillinger kan gjøre helsetjenestene våre bedre. Utfordringen blir å skape gode tjenester og god forskning når økonomi er den drivende faktoren og tiden er knapp. Da blir det ekstra viktig ikke å glemme faget og pasientenes behov.
Som klinikere og forskere hadde vi store forhåpninger til at helseminister Kjerkol evnet å snu skuta i psykisk helsevern. Dersom Oslo-psykiatrien faktisk må spare 235 millioner kroner er vi ikke sikre på om skuta kan snus – eller om den bare synker.
[ Historien om de glemte soldatene: – Vi sviktet dem. Det er skammelig (+) ]