En av de viktigste oppgavene en kommune har er å sikre reint vann i springen. Dette mener finansminister Trygve Slagsvold Vedum at kommunene bruker for mye penger på.
I et oppslag i NRK advarer han mot økte vann- og avløpsgebyrer, og oppfordrer til å «vise måtehold når nye prosjekter planlegges» og «gjøre ting billigst mulig». Dette er, isolert sett, gode råd til enhver kommune i ethvert byggeprosjekt.
Men i denne konteksten framstår finansministerens utspill arrogant. Hva er det Vedum tror? At kommunene investerer i gullbeslåtte vannrør og renseanlegg i marmor? Norske kommuner sløser ikke vekk penger på luksuriøse eller overflødige vann- og avløpsprosjekter.
Tvert imot er det et enormt etterslep i kommunene. I fjor beregnet den kommunale interesseorganisasjonen Norsk Vann at Kommune-Norge må investere 332 milliarder kroner de neste 20 årene for å ta unna etterslepet. «Konsekvensene av ikke å gjøre det kan bli drastiske», kunne vi lese.
Dette finnes det også tragiske eksempler på. Sommeren 2019 ble 2.000 innbyggere i Askøy kommune syke av forurenset drikkevann, og 76 ble innlagt på sykehus. Dette utløste en debatt om hvordan vi bedre kan sikre vannforsyningen i Norge. Nå, bare tre år senere, framstår det som om regjeringen mener at lave avgifter er viktigere enn trygt drikkevann.
Det er en farlig mentalitet, hvis den sprer seg i norske kommuner.
Vi vet at økende mengder ekstremvær og tørkeperioder vil legge større press på både vannforsyning og ledningsnett i årene som kommer. Seinest denne sommeren måtte Oslo innføre restriksjoner for vannbruken på grunn av lite vann i Maridalsvannet, som stadig er den eneste kilden til drikkevann for byens innbyggere. Og nei: Dette vannet er ikke blitt tappet ned for å drive krafteksport.
Heldigvis har Oslo kommune satt i gang bygging av en ny vannforsyning. Det har vært anbefalt i mange tiår og burde vært bygget for lenge siden.
Bortfall av vann har vært regnet som den største beredskapstrusselen mot hovedstaden sammen med en pandemi. Med dagens økte trusselbilde mot kritisk norsk infrastruktur, er dette enda mer aktuelt.
Å bygge ny tilkobling til Holsfjorden blir dyrt, men det er totalt uansvarlig å la være å gjøre det. Dette er tross alt ikke bare vannforsyningen til 700.000 innbyggere i hovedstaden, men også til regjeringskontorene, til Stortinget, til Høyesterett, til departementene og en rekke statlige virksomheter.
Vi snakker om kritisk infrastruktur og beredskap som staten ikke bevilger en krone til. Det blir ikke lettere av at vi har hatt en ekstraordinær prisvekst på omtrent alle varer og tjenester. Både pandemien og krigen i Ukraina gjør store og kompliserte byggeprosjekter langt dyrere enn før.
Oslo har også investert milliarder i bedre renseteknologi på kloakkanleggene våre. Her er det mange kommuner rundt Oslofjorden som ennå ikke har fulgt etter. Klimaminister Espen Barth Eide har varslet at regjeringen vil stille strengere krav for å sørge for at kloakken renses – for å stoppe den pågående økologiske kollapsen i Oslofjorden.
Men det kan virke som om statsrådene er uenige med hverandre. Hvordan mener finansministeren at kommuner skal holde vann- og avløpsgebyrene nede samtidig som de får krav om store investeringer i renseanlegg? Dersom regjeringen stiller økte krav til rensing av kloakk, men ikke kommer med bevilgninger, så blir resultatet økte kommunale avgifter. Eller at kommunene fortsetter, bokstavelig talt, å drite i fjorden.
Vedum er blitt det han selv misliker mest: En dresskledd minister inne et departement i Oslo, som ikke forstår seg på utfordringene i kommunene.
Det er naturligvis ironisk at en finansminister som for bare litt over ett år siden kunne fortelle til alle som ville høre at kommunene var sultefôret av Erna Solberg og trengte mer bevilgninger, nå argumenterer for at kommunene har god råd og sløser for mye med penger.
Vedum har som finansminister stått for en av de største inndragningene av inntekter fra norske kommuner i nyere tid, gjennom kraftig økning i grunnrenteskatten. Når han i tillegg ber kommunene om å spare inn penger på en av våre mest samfunnskritiske funksjoner, så er Vedum blitt det han selv misliker mest: En dresskledd minister inne et departement i Oslo, som ikke forstår seg på utfordringene i kommunene.
Avgifter som rammer flatt kan med rette anklages for å ramme sosialt skjevt. Men løsningen på denne floka kan ikke være å utsette eller avlyse investeringer i kritisk viktig infrastruktur. Ingen nordmenn blir glade for økte kommunale avgifter. Men hvis alternativet er å oppleve tørre kraner eller forurenset og helseskadelig drikkevann, så er det ingen som er i tvil om hva vi velger.
Dersom regjeringen er bekymret for nivået på kommunale avgifter og gebyrer, så bør de komme med bevilgninger, ikke krav og pekefingre.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
