Debatt

Nå haster det med tillit

I krisetider må vi ikke bare stramme til, vi må også åpne opp.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når det er lag på lag med kriser og mangel på penger, kan det virke fornuftig å stramme til enda mer. Men kanskje er det fornuftige det motsatte: å åpne opp. Gjøre systemene åpne, forståelige og mulige å bruke.

Åpne opp for å gi litt mer økonomisk støtte til folk nå, for å hindre varig fattigdom for framtida. Åpne opp i den rigide målstyringa, for at vi sosionomer og andre i velferdstjenesten kan bruke tid på å forstå situasjonen til den som sitter foran oss.

Trygghet er en langsom følelse, og kriser som er hastige trenger ro for å kunne gjøre orden av kaoset. Kriser trenger mennesker som møter oss, som har tid til oss, som ser oss. Gjennom hele pandemien stolte vi på myndighetene. Vi gjorde som myndighetene sa, vi fulgte reglene for å ta vare på hverandre.

Nå må myndighetene stole på oss. At vi ber om det vi trenger, at vi bruker pengene våre på det vi skal.

Ina Libak, sosionom og lokalpolitiker for Arbeiderpartiet.

Det blir flere veier inn i fattigdom når alt treffer samtidig. Fastlegeregninger blir liggende fordi det ikke finnes penger, og noen måneder senere har den blitt til inkasso-gjeld. Kredittkort brukes for å få kjøpt mat til familien, plutselig ble det en siste utvei, når strømregninga tok resten. Gjelda øker, rentene er høye. Neste måned må enda mer av inntekten brukes på gjeld.

Krisen som kom brått, blir varig, for det er så dyrt å være fattig. Når det ikke finnes penger må man ty til løsninger her og nå, det er ikke rom for å gjøre investeringer for fremtiden. Slik fortsetter krisen. Den går ikke over, men vokser seg større og større. Det samme gjør bunken med inkassokrav.

Mange vil grue seg for å gå til systemet for å be om hjelp, men til slutt bestemme seg for å gjøre det. Nå haster det å ha tillit til de som kommer. At de forteller sant om livet sitt. At de ikke hadde bedt om hjelp hvis de ikke hadde trengt det. Nå haster det med åpne kontorer med utvida åpningstider så alle rekker å få hjelp.

Nå haster det å ha rett på å møte et menneske hvis chatroboter, nettsider og telefonsamtaler ikke hjelper deg. Noen ganger er den beste til å hjelpe et menneske, et annet menneske. Nå haster det å la alle oss som jobber i velferdsstaten få bruke faget vårt til å hjelpe. Fattigdom har så mye annet ved seg av bekymringer, skam og traumeresponser i kroppen. Det er et helt menneske som kommer, ikke en kontoutskrift.

Nå haster det å være et system som reduserer skam heller enn å skape mer skam. Og med å stole på forskningen som viser at folk med lite penger ikke bruker pengene sine mindre rasjonelt enn de som har mer. De har bare mindre av dem, som gjør det vanskeligere å ta langsiktige valg fordi det er altfor mye som haster av husleier, strømregninger og matinnkjøp.

Derfor må du få nok penger til å få ro og overskudd til å kunne tenke lenger enn neste husleie, du kan ikke få et minimum så lavt at du ikke veit om det er nok til mat. Nå haster det å gjøre alt vi kan politisk for å hindre at folk må inn i spiralen av inkasso, gjeld og forbrukslån. Å se på om flere kommuner kan overta innkrevingen fra inkasso-selskapene og heller gjøre det i egenregi, slik Stavanger kommune er i gang med.

Det er ikke tida for å la inkassobyråene drive rovdrift på folk som ikke kan betale SFO-regningene sine. Skyhøye renter gjør at små regninger i utgangspunktet blir til skyhøy gjeld som fortsetter å forfølge deg.

Nå haster det å huske at det ikke er noe eget med de som nå sliter økonomisk, det kan være deg en annen gang. Derfor bør du stå opp for det systemet du selv hadde ønska å bli møtt av.

I krisetider trenger vi hverandre, og vi trenger å vite at noen tar imot oss hvis vi trenger hjelp. At det ikke er strammet til så mye at det ikke finnes tid, penger eller mennesker til å hjelpe oss.

Nå haster det å åpne opp.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt