Debatt

Viser hvor isolert Putin står nå

I møte med de mest alvorlige krisene på flere tiår har FN vist seg å være handlekraftig. Dette bør invitere til fornyet tillit.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mandag er FN-dagen, en markering av at FN-pakten trådte i kraft i 1945. 77 år senere er paktens åpningslinjer urovekkende aktuelle:

«Vi De Forente Nasjoners folk som er bestemt på; å redde kommende slektledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten, og atter å bekrefte vår tro på grunnleggende menneskerettigheter, på det enkelte menneskes verdighet og verdi, på menns og kvinners og på små og store nasjoners like rett…»

Verden ser riktignok helt annerledes ut i dag enn i 1945, og man skal være forsiktig med å dra historiske paralleller til både krigs- og fredstid. Likevel, FN har håndtert både koronapandemien og krigen i Ukraina på en måte som tydelig viser organisasjonens betydning.

Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet.

Står samlet

Man kan til og med gå så langt som å hevde at FNs medlemsland står mer samlet enn på lenge. Et eksempel på det er forrige ukes avstemming i FNs generalforsamling. Selv om Aftenposten 13.oktober forsøker å tegne et bilde av at 44 av FNs medlemsland er «venner med Putin», er det en sannhet med store modifikasjoner.

I avstemmingen var det kun fire land, Belarus, Nord-Korea, Syria og Nicaragua, som stemte i tråd med Putins vilje, nemlig mot resolusjonen som fordømmer Russlands forsøk på å annektere Ukrainske områder.

Derimot var det land som vanligvis støtter Russland som stemte blankt, som Cuba, Kina og India. I tillegg var det land som avsto fra å fordømme Russland i mars, som nå stemte for. Dette gjaldt blant annet Bangladesh, Angola, Senegal og Madagaskar.

At alle land må ta stilling til krigen i generalforsamlingen er viktig for den internasjonale politikken akkurat nå, men vil også bli gransket av historikere i framtiden. FN-diplomatiet rundt Russlands krig viser hvor isolert Putin nå står.

Til og med FNs sikkerhetsråd, et organ med mye makt, men ofte med manglende gjennomslagskraft, har vist handlingsevne det siste året. Russland – den angripende part i Ukraina - sitter som kjent med vetomakt i Sikkerhetsrådet.

Likevel har Rådet fungert som en uvurderlig møteplass i en dramatisk internasjonal situasjon. Faktisk er Sikkerhetsrådet det eneste stedet de to landene møtes for å snakke om krigen. Siden invasjonen 24. februar har Sikkerhetsrådet holdt hele 27 møter om krigen. De aller fleste møtene er dessuten åpne for publikum og media. Dokumentasjonen herifra vil være sentral i et rettsoppgjør som må komme når krigen en dag tar slutt.

Ny giv?

Det sies gjerne at en krise er en mulighet. Mye kan tyde på at flere land vurderer muligheten for å tenke nytt omkring FNs rolle og virkemidler.

Eksempelvis gjorde Generalforsamlingen et historisk vedtak i april i år: Dersom et av Sikkerhetsrådets permanente medlemsland bruker vetoretten, må FNs generalforsamling møtes innen ti dager, og landet må forklare seg.

Det var «lille» Liechtenstein som tok initiativet til resolusjonen, med støtte fra 83 land. Mer enn noe viser dette FNs fremste styrke vis-a-vis andre internasjonale organisasjoner: Ett land, én stemme. Det viser også at organisasjonen kanskje ikke er så tung å snu som noen vil ha det til.

Berettiget kritikk

Når det er sagt, er også de organisatoriske utfordringene reelle, og mye av kritikken mot FN berettiget. For eksempel trakk den norske politikeren Grete Faremo nylig seg som øverste leder i FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS), etter anklager om økonomisk rot og dårlig styring.

FNs menneskerettighetsråd har også fått fortjent kritikk for manglende legitimitet. En mer generell kritikk er at FN er byråkratisk og dyrt, og at pengene Norge bruker på FNs arbeid kunne vært brukt bedre, fortrinnsvis på oss selv eller gode tiltak her hjemme.

La det ikke være noe tvil, FN er ikke perfekt. Likevel er det på sin plass å spørre: Hva er alternativet?

Ingen alternativ

Antidemokratiske krefter er på fremmarsj globalt. Menneskerettigheter og de som forsvarer dem er under press. Det er krig i Europa. Koronapandemien har ført til en økning i antall mennesker som lever i absolutt fattigdom og i sult. Klimaendringene tar liv hver eneste dag. Utfordringene står med andre ord i kø og de er for omfattende til at enkeltland kan håndtere dem alene.

Mer enn noensinne trenger vi derfor et sterkt FN.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt