Late, bortskjemte studenter?

«Slutt å sløse bort pengene. Dere er voksne som må ta ansvar for deres eget liv». Og: «Bare skaff en jobb, ikke vær så late».

Dette er holdninger som går igjen, når vi snakker om studenter som sliter økonomisk. For statsbudsjettet er kommet ut, og studentene er gitt mindre penger i måneden enn hva prisveksten er, og får en realnedgang i stipend.

Gjennom mange år har studenter krevd økt stipend. For det er ikke et nytt problem at studentene har dårlig råd her til lands. Så når nesten hele stipendet allerede gikk til husleie, holder det ikke med noen hundrelapper ekstra når prisene på mat og strøm er høyere enn noen gang.

Etter alle faste utgifter kan vi faktisk bare regne med å ha rundt 700 kroner igjen. Det er 150 kroner i uka på mat, dopapir, helse, medisiner, legebesøk, klesvask, sparing, semesteravgift, sosialt, drikking, kino, kaffe, te eller hva enn annet du skulle ønske å finne på for hele måneden. Har du en måned du skal kjøpe nye sokker og ny tannbørste, har du ikke råd til mat.

Med tanke på hvor mye matprisene har økt i det siste, er det ikke snakk om mye mat heller.

[ Debatt: Jeg var ikke sliten, jeg hadde traumer ]

«Ikke vær så lat, er det ikke bare å skaffe seg en jobb?», er det mange voksne i kommentarfeltene som sier. Dette er et gammeldags og dårlig argument. Om du vil ha jobb som student ved siden av studiene, så er du mindre attraktiv i arbeidsmarkedet for arbeidsgivere. Studenter er som oftest på universitetet når arbeidsgiver vil ha dem, og vil ikke ha muligheten til å ta alle mulige vakter da de må bruke tid på studiene.

Dessuten er de fleste studier er ment til å være en heltidsbeskjeftigelse.

Å jobbe deltid med studiet vil naturligvis gå ut over kvaliteten og læreutbytte, samt karakterene til studenten. Å jobbe ved siden av studiene er altså ikke en nødvendigvis god, eller ofte mulig løsning. Forskjellene øker mellom de studentene som kan få penger hjemmefra og har da friheten til å jobbe utelukkende med studiene, og de som ikke har råd til å ikke jobbe.

«Ikke sløs bort pengene på luksus» kan være fristende å si, men hvilken luksus er det en student har råd til? Slutte å abonnere på strømmetjenester, musikk eller trening kan gi litt mer i måneden. Men disse tingene unner jeg studentene, som ikke har råd til å gjøre noe annet. Når du ikke har penger til å være med på noe sosialt, så kan du i det minste se på serier i den lille hybelen eller leiligheten din. Å mene at studentene her til lands lever i luksus, virker for meg ganske virkelighetsfjernt.

Når Ola Borten Moe, Norges forsknings- og høyere utdanningsminister sier på Dagsnytt 18 at studenter bare må finne seg jobb, og at studenter «er voksne mennesker som er nødt til å være med å ta ansvar over sine egne liv akkurat som alle andre», da er det jo helt tydelig at han enten ikke greier å forstå studentenes situasjon, eller bare velger å ikke bry seg om oss.

[ Hjerneforsker og barnepsykiater mener skolen har feilet: – Barna våre har tapt noe helt livsnødvendig ]

En stortingspolitiker som kommer fra Trondheim, har egen gård der og hatt jobber som direktør og partinestleder, vil få en gratis leilighet i Oslo for å være sitte i Stortinget, med over en million i lønn. Jeg mener at det er veldig rart for en i en slik stilling å mene at andre bare skal jobbe hardere. Vi trenger ikke gode råd fra folk som ikke vet noe om hverdagen vår, vi trenger bedre råd.

Det lille vi får hver måned hjelper litt, men det er ikke bra at store deler av det er i lån.

Etter endt studietid har du nesten ingen mulighet som student til å kunne kjøpe bolig fordi du har så stort lån. Dersom du tar master, som er blitt ganske standard for studenter for å ha nok kunnskap til arbeidslivet, har du 5 år med studielån. Når du først har kommet deg igjennom studietida med dårlig råd, kjipe kår og mye stress, og endelig fått jobb, ja da er du i stor gjeld.

LO, Landsorganisasjonen i Norge, vedtok på sitt landsmøte at de støtter studentenes sak, og mener at studiestøtten skal økes fra 8615 som den er i dag. Dagens studiestøtte er ganske vilkårlig satt. LO, med sine nesten en million medlemmer, at den skal økes til to ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Studentorganisasjonene, ungdomspartiene og flere av de politiske partiene mener selv at studiestøtten burde knyttes til grunnbeløpet. Dette vil ikke gi studenter noe liv i luksus, ved mindre du mener at å ikke måtte være bekymret for neste måltid er en luksustilværelse. Studenter studerer fordi de vil gjøre fremtiden bedre, så det minste samfunnet kan gjøre er å la dem være studenter bekymringsfritt. La studenter være studenter.

[ Morten Hegseth: – Jeg stjal ham ikke fra en dame, som alle tror (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen