I 2023 feirer designstudiet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 40 år. Nå står halvparten av studieplassene i fare for å forsvinne. Det vil svekke Norges innovasjonsevne og konkurransekraft.
Statsråd Ola Borten Moe er i ferd med å miste sårt ettertraktet kompetanse som er avgjørende for næringslivet og offentlig sektors evne til innovasjon og omstilling.
Designerne fra AHO jobber med å finne morgendagens innovative løsninger for alt fra helse, energi, transport og byer. Vi skal bidra til å motvirke sosiale forskjeller og skape et mer miljøvennlig og rettferdig samfunn for alle.
Om forslaget i statsbudsjettet går gjennom, får det ikke bare dramatiske konsekvenser for designstudiet ved AHO, men også for kvaliteten og kapasiteten Norge trenger for å løse samfunnets komplekse utfordringer fremover.
30 av 60 studieplasser ved AHO står nemlig i fare for å forsvinne i dragsuget når regjeringen foreslår å fase ut 4000 midlertidige studieplasser fra Utdanningsløftet ett år før tiden.
AHO har ekspertise og faglig kompetanse i verdensklasse innenfor design, arkitektur, urbanisme og landskapsarkitektur.
Studiene er internasjonalt anerkjent for sin kvalitet og fremragende forskning. Til tross for dette treffer forslaget i statsbudsjettet spesielt hardt for små, men høyt spesialiserte utdanningsløp som designstudiet ved AHO. Det er svært dyrt å bygge opp studier.
Det er også svært dyrt å bygge de ned. Derfor rammer timingen på forslaget spesielt hardt akkurat nå.
Det er uheldig at studiekapasiteten på studier som er etterspurt av både arbeidsmarked og studenter kuttes bare et halvt år før Kunnskapsdepartementets utsynsmelding legges frem. Utsynsmeldingen gir kunnskapsgrunnlaget om hvilke utdanninger samfunnet har behov for på kort og lang sikt.
Senest under Universitets- og høgskolerådets årskonferanse kun to uker tilbake, presenterte Borten Moe den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. De viktigste overordnede målene handler om å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne.
Bærekraft er tatt inn som et nytt og eget mål. Og under UHR-konferansen understreket han viktigheten av å prioritere den fremragende forskningen høyt fordi dette danner fundamentet som framtidens kunnskapssamfunn skal bygges på.
Som en liten og spesialisert vitenskapelig høyskole med studier som nettopp søker å produsere kompetanse som bidrar til å løse samfunnets store, komplekse utfordringer, traff dette rett i kjernen av AHOs samfunnsoppdrag.
To dager senere kom kalddusjen fra Borten Moe. 30 studieplasser var fjernet med et pennestrøk allerede fra høsten av. For landets ledende forsknings- og utdanningsmiljø innen design, arkitektur, urbanisme og landskapsarkitektur – og for Norges fremtidige innovasjonsevne og konkurransekraft – får det dramatiske konsekvenser. Om forslaget blir stående, må vi enten kutte i arkitekturutdanningen eller redusere kvaliteten på dagens svært attraktive designprogram.
Forsknings- og høyere utdanningsministeren uttalte 17. august i år at «Det er et behov for å prioritere utdanninger som er etterspurt fra både studentene og arbeidslivet, og som gir kompetanse som er nødvendig for Norge». Dette er tre kriterier som AHOs designutdanning innfrir.
Designstudiet er svært attraktivt med 17,3 søkere per studieplass mot 2,1 i snitt på landsbasis, viser tall fra Samordna opptak fra 2022.
En intern kvalitativ undersøkelse viser at mer enn 9 av 10 av designstudentene som ble uteksaminert våren 2022, fikk relevant jobb enten før eller kort tid etter endt studium.
Bransjeforeningen IxDA har kartlagt et behov for å doble antall kandidater med interaksjonsdesignkompetanse alene. Designkompetansen er anerkjent som avgjørende for Norges innovasjonsevne, blant annet i Stortingsmeldingen om en innovativ offentlig sektor fra Regjeringen Solberg i 2020.
Designfaget har gjennom de siste 20 årene utviklet seg til å bli en premissleverandør for å fremme brukersentrert digital tjenesteutvikling og grønn omstilling for et mer bærekraftig samfunn.
Gjennom partnerskap og samarbeid med næringsliv og offentlig sektor over hele landet har «design thinking» blitt en avgjørende kompetanse for å utvikle bedre og mer effektive sammenhengende tjenester for innbyggere – og er en muliggjører for omstillingen vi som samfunn står overfor.
Tjenestedesign, interaksjonsdesign, systemdesign og produktdesign er avgjørende for Norges innovasjonsevne og konkurransekraft frem mot 2030. Våre studenter går ut i arbeidslivet og former framtidens samfunn.
Norges innovasjonsevne må ikke svekkes. Derfor vil vi kjempe for hver eneste studieplass.