Kvinner i dag opplever fremdeles det som Navarsete erfarte i 1980

Pandemien avdekket at 1 av 3 mødre kjente på alvorlige symptomer på depresjon. I helgen sto tidligere leder for Senterpartiet Liv-Signe Navarsete frem og fortalte om hvordan søvnmangel på 80-tallet var starten på en fødselsdepresjon.

Depresjonen ble aldri tatt alvorlig og utviklet seg til en psykose.

Det var aldri meningen at vi skulle klare omsorgsrollen alene, likevel gjør mange nettopp det i dagens samfunn. Blir utfordringene større enn beskyttende faktorer, kan det påvirke den psykiske og fysiske helsen vår.

De som har opplevd vold, omsorgssvikt eller har vokst opp i en dysfunksjonell familie har en forhøyet risiko. Helsepersonell må være bevisste på ulike typer sårbarheter, og bidra til å sette lys på tabubelagte problemstillinger på en klok måte.

[ Navarsete fikk fødselsdepresjon og selvmordstanker: – Viktig å være åpen om psykiske lidelse ]

I 2014 ble den tverrpolitiske kampanjen The critical 1001 days lansert i England. Målet var å forebygge uhelse og øke sjansen for en god start på livet. Siden da har kampanjen vokst og budsjettet økt. En rapport fra London School of Economics viser at dette var et klokt politisk prosjekt.

Vitenskapen har lært oss at perioden 1001 dager (fra befruktning til barnets toårsdag) har enorm betydning for vår fremtidige helse. Epigenetikk viser oss at det ikke er et spørsmål om arv eller miljø, men at miljø kan påvirke arv.

Hjernen bygges av erfaringer, helt fra barnet ligger i mors mage. Som spedbarn er vi nødt til å knytte oss til våre omsorgsgivere for å overleve, uansett hvordan de fungerer. Dette former barnets tilknytning, og vil bety mye for hvordan det går seinere i livet.

Forebygging må derfor begynne før fødsel, og vare ved gjennom hele den første perioden.

I 2017 ble «Mestre hele livet», regjeringens plan for god psykisk helse, lagt fram. Overordnet strategi var å bidra til at foreldre blir gode omsorgspersoner for sine barn. Foreldres psykiske helse var ikke et eget tema i planen. «Mestre hele livet» hadde kortet ned grunnlaget for god psykisk helse til et par avsnitt.

I 2019 kom opptrappingsplan for barns og unges psykiske helse. Også i denne planen gikk foreldres psykiske helse nærmest under radaren. Alle er enige i at psykisk helse er viktig, men hvordan helsepersonell skal identifisere, forebygge, behandle og utdannes sto det svært lite om. Den første, formative perioden i menneskers liv har fått oppsiktsvekkende liten oppmerksomhet.

Psykisk uhelse i denne perioden er sterkt farget av at det er en baby med i miksen. Behovet for å anerkjenne perinatal mental helse, tiden under svangerskapet og den første tiden etter fødsel, som en sub-kategori under psykiatri og psykologi må løftes opp av relevante fagmiljø.

Leder Lars Lien i Norsk psykiatrisk forening (NPF) uttalte nylig at perinatal mental helse er et viktig tema for medlemmene i foreningen og at «mødres psykiske helse må ivaretas, av hensyn til mødrene selv, resten av familien, men ikke minst for spedbarnets skyld».

Lien sier det absolutt ikke er nok kompetanse på feltet i dag. Han mener det perinatale psykiske helsefeltet er preget av ildsjeler som er geografisk spredt i vårt langstrakte land og at det dessverre ikke har vært noen systematisk oppbygging av kompetanse. Det er vi helt enige med ham i. Det går hardt ut over mange nyfødte, men også deres familier.

Uønskede barndomsopplevelser er den mest grunnleggende årsaken til helserisikoadferd, sykelighet, funksjonshemming, dødelighet og helsekostnader.

Perinatal mental helse har kommet en lang vei siden 1980, men kun når det gjelder forskning. Kvinner i dag opplever fremdeles det som Navarsete erfarte i 1980. Vonde historier som kunne vært unngått om de bare hadde fått rett hjelp til rett tid:

Tiltak rettet mot søvnmangel, praktisk og emosjonell støtte, terapi og behandling – for hele familien.

Familiemodeller bør være i fokus og forebygging må begynne helt fra starten av svangerskapet. Vi trenger en helhetlig gjennomgang av fagfeltet og innsatsen, for å se hva kunnskapen sier i bredden. Vi trenger å samle alt på ett sted, bidra til at statusen og oppmerksomheten øker og sikre varig og tverrfaglig innsats som kan virke over tid.

Tiden er overmoden for den aller første stortingsmeldingen «forebygging i de kritiske 1001 dagene.» Dette kan ikke løses av helse alene, her må alle bidra inn i arbeidet. Et arbeid som bør koordineres av sittende barne- og familieminister.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen