Se det for deg. Hvem du er sammen med og hva du gjør. Så, et blendende lys. Alt blir hvitt. Du kaster deg ned på bakken. Varmen er intens og bygningene rundt deg raser sammen.
Etter en stund reiser du deg. Alt er svidd og du får øye på menneskelignende skikkelser, men med hudflak som faller av og organer hengende ut av kroppen.
De ser ikke lenger ut som mennesker.
Slik lyder vitnesbyrd fra de overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki. De hadde opplevd de katastrofale humanitære konsekvensene av det som i dag omtales som «små» atomvåpen.
Helt siden Putin først begynte å signalisere at han er villig til å ta i bruk Russlands taktiske eller ikke-strategiske kjernefysiske våpen i krigen i Ukraina, har vi kunnet lese om «små» taktiske atomvåpen med «begrenset rekkevidde» og «beskjeden sprengkraft».
[ – Mange kan nok tenke seg å fjerne ham, men de tar ikke sjansen ]
Sist ute var tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i Politisk kvarter tirsdag.
Han kunne berolige lytterne: «Putin truer med taktiske atomvåpen. Det er kjernevåpen med en ørliten del av sprengkraften til de store atomvåpnene som vi tenker på når vi tenker på slutten av andre verdenskrig, Hiroshima og kappløpet under den kalde krigen».
Diesen og andres omtale av små, taktiske atomvåpen er en misvisende og uansvarlig måte å snakke om atomvåpen på, som risikerer å normalisere atomvåpen og senker terskelen for bruk. For når vi snakker om atomvåpen betyr «taktisk» enorme mengder eksplosiv energi og «strategisk» enda mer.
De aller fleste taktiske atomvåpen har en sprengkraft på mellom 10 og 100 kilotonn. Bombene over Hiroshima og Nagasaki var på henholdsvis 15 og 21 kilotonn, og ville i dag blitt omtalt som «små» eller «taktiske» atomvåpen. De drepte over 210.000 mennesker.
En taktisk atombombe i Ukraina, vil kunne bli et Hiroshima midt i Europa.
Enhver bruk av atomvåpen – store eller små – vil ha katastrofale og globale konsekvenser. Dersom noen krysser den såkalte kjernefysiske terskelen øker faren for en eskalering av krigen. Dersom terskelen først krysses er det ingen som vet hvor langt det vil gå.
Diesen og andres omtale av små, taktiske atomvåpen er en misvisende og uansvarlig måte å snakke om atomvåpen på.
Siden 1945 har det bygget seg opp et tabu mot bruk av atomvåpen. Selv atomvåpenstatene erklærer at en atomkrig ikke kan vinnes og aldri må utkjempes. Men nye trusler om bruk svekker tabuet, og retorikk som bagatelliserer konsekvensene av atomvåpen svekker den viktige normen mot bruk av atomvåpen.
«Now I am become Death, the destroyer of worlds», «Nå er jeg blitt Døden, ødeleggeren av verdener», sa Robert Oppenheimer – en av de ledende personene i utviklingen av verdens første atombombe – etter den første prøvesprengningen i New Mexico-ørkenen 16. juli 1945. Det gikk bare uker før massakrene i Hiroshima og Nagasaki.
Oppenheimer hadde et viktig poeng: Vi må snakke om atomvåpen som det disse våpnene faktisk er – ikke legitime militære stridsmidler, men masseødeleggelsesvåpen ment å forårsake død og humanitær katastrofe i stor skala.
[ – Risikerer å bli skutt, anholdt, torturert, og å få veldig lang fengselsstraff ]