Mer hjelp til selvhjelp

Ifølge FN går utviklingen feil vei i 9 av 10 land. Vi er ikke overrasket. Rekordmange sulter og de humanitære behovene øker. For å snu utviklingen kreves det akutt handling – for å gjøre utviklingsland mindre sårbare for effekten av klimaendringer, konflikter og pandemier.

Aldri før har vi sett så mye ekstremvær som nå, og verre vil det bli. Storflommen i Pakistan krever stadig flere liv. Det samme gjør sultkrisene. FNs statusrapport om global matsikkerhet viser at 46 millioner flere enn året før ikke får nok og næringsrik mat, og at tallet eskalerer.

Uten en klar kursendring kan vi være på vei mot enda større ødeleggelser og enda mer urettferdighet, advarer FNs ferske rapport om menneskelig utvikling, som også viser at mistilliten og utryggheten øker globalt. Da utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim kommenterte rapporten pekte hun på mangel på mat som en av de mest grunnleggende årsakene til utrygghet.

Hun sa videre at i et kortsiktig perspektiv må vi gjøre alt for å unngå nye sultkriser. På lengre sikt må vi i større grad styrke fattige lands egen evne til å forebygge indre og ytre sjokk knyttet til matsikkerhet.

Vi kunne ikke vært mer enige. Styrking av utviklingslands evne til forebygging og beredskap vil være avgjørende for å lykkes med kursendringen.

Et viktig grep vil være å øke den samlede humanitære bistanden til dette formålet, som nå er på knapt tre prosent. Det til tross for at hver krone som brukes på forebygging og beredskap gir en innsparing i nødhjelp på sju kroner. På sikt vil det spare verdenssamfunnet for store summer.

I 200 land og territorier jobber Caritas med å sikre et godt samspill mellom kortsiktig nødhjelp og langsiktig utviklingshjelp. Det gjør vi blant annet ved å arbeide for at en humanitær krise raskest mulig skal gå fra å være akutt – der matutdeling er eneste måte å forhindre sult på – til å gi flyktninger mulighet til å produsere egen mat ved sine nye hjem og selge overskuddet på markeder.

Et annet viktig tiltak, som viser seg å være blant de mest effektive, er å dele ut kontanter slik at de kan kjøpe det de trenger. Det har gitt positive og langsiktige ringvirkninger i form av økt salg og inntekter for fattige småbønder, og reaktivering av økonomien.

I det langsiktige arbeidet er låne- og sparegrupper viktig, parallelt med opplæring i klimarobust landbruk. Bedre tilgang for småbønder til å foredle, lagre og selge overskuddsmaten og opprettelse av samarbeidskooperativer og arbeidsplasser er også avgjørende.

I likhet med freds- og forsoningsarbeid i land preget av konflikter, med det mål å gi ungdom yrkesopplæring, arbeid og tro på fremtiden.

Flere midler må kanaliseres direkte til lokale organisasjoner, og fordyrende mellomledd må unngås. På sikt vil det skape lokalt eierskap og bærekraftige løsninger.

FNs generalsekretær gir klimaendringene skylden for storflommen i Pakistan, forårsaket av rike lands forurensing. Det vil komme flere slike katastrofer.

Det er på høy tid at intensjonen vedtatt på FNs humanitære toppmøte i 2016 – at 25 prosent av verdens nødhjelpsmidler skal gå til lokale aktører – innfris. Seks år etter utgjør den direkte finansieringen kun 4,7 prosent.

Flere midler må kanaliseres direkte til lokale organisasjoner, og fordyrende mellomledd må unngås. På sikt vil det skape lokalt eierskap og bærekraftige løsninger, noe en rapport fra Clearview Research i 2021 også konkluderte med.

Vi håper Norge vil gå i front for å sikre lokale organisasjoner mer innflytelse, styrke deres beredskap og øke finansieringen av deres nødhjelpsrespons, slik at verdens samlede humanitære respons blir mer bærekraftig.

Vi håper på en kursendring slik at utviklingsland i fremtiden vil bli mer selvhjulpne i hvordan håndtere ringvirkningene av klimaendringer, konflikter og pandemier.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen