Debatt

Elitekvinnene

Likestilling for de mektigste kvinnene er ikke genuin likestilling.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Her om dagen satt jeg å scrollet nedover Linkedin da jeg kom over et innlegg som fikk meg til å tenke over hva genuin feminisme innebærer. Kimiya Sajjadi, leder av Big Enough Global delte sine tanker om det hun kalte elitelikestilling – likestilling som kun favner kvinner på den privilegerte siden av klasseskillet – de mektigste kvinnene.

Her trakk hun frem at det i elitelikestillingen kun snakkes om kvinnene på topp, fremfor saker som drapet på den kurdiske 22-åringen Zhina Mahsa Amini i Iran. Hva gjør egentlig elitefeminismen for kvinnesaken? Her er mine tanker.

Topplederbarometeret fra 2020 viser at det kun er 14 prosent kvinner som har stillingen som administrerende direktør i de 200 største selskapene i Norge – det er trist og helt uholdbart. Av disse få prosentene finner vi navn som Gro Bakstad, konsernsjef for Vy-gruppen, og Kjerstin Braathen, Direktør i DnB Bank. Sistnevnte ble nylig omtalt i media, da hun etter å ha advart DnB sine kunder om at det vil bli tøffe tak grunnet energikrisen, kjøpte seg en villa på Holmenkollen for 41 millioner kroner.

Jeg tror heller ikke du skal satse alle sparepengene på å få se Gro Bakstad skvise seg inn på et Vy-tog en tidlig mandags morgen.

Maria Steen Sydow. Student, styremedlem i Grünerløkka SV og jobber i Oslo Pride.

Først er det viktig å nevne at menn tross alt utgjør 86 prosent av disse stillingene, og at det var menn som først gjorde slike usjarmerende og urettferdige valg til norm – det er de rikeste og mektigste mennene som har skapt dagens system og elitekultur.

Likevel ser vi fort på det at kvinner inntar lederstillinger i disse mannsdominerte bransjene som en seier for kvinnekampen.

Blir det ikke egentlig som å strø pynt på en giftig kake? Pynten er kvinnelige toppledere med inspirerende foredrag der buzzwords som feminisme og likestilling kastes rundt. Mens kakens kjerne egentlig består av det motsatte – en urettferdig modell bygget på kapitalisme og undertrykkelse av kvinnene på den mindre privilegerte siden av klasseskillet.

Elitekvinnene blir dessverre ofte ansiktet utad når denne kaka serveres. Hvem er elitekvinnene? La oss si det i kor – velstående, hvite, cishet, funksjonsnormative kvinner! Hvert fall majoriteten av dem. Men spørsmålet burde vel snarere være: hva gjør elitefeminismen for kvinnen i gata?

Hva gjør en velstående kvinne for vanlige kvinner når hun kommer ut av Mercedes-en sin etter å ha tatt seg en ikke-invasiv fettreduksjon hos en av Frogners nyåpnede skjønnhetsklinikker, samtidig som hun med sitt kritthvite smil sier «Girl power! Hvis du jobber litt hardere, kan dette også bli ditt liv en dag! #feminisme».

Hvordan skal vi komme oss dit når DnB-direktøren advarer oss om tøffe økonomiske tider, mens hun rygger rolig inn på en eiendom til drøye 41 millioner?

Når de, og for all del vi kaster rundt ord som feminisme, er det greit å spørre seg – feminisme for hvem?

#Feminisme for rusavhengige Sandra som henger med hodet mellom beina utenfor Gunerius mens velkledde, stirrende kvinner kjører forbi med 12 trikken hjemover til Majorstua mens det hviskes «hun hadde jo et valg».

#Feminisme for 17 åringen Sara stående i et mørkt gatehjørne mens hun overrekker kokain til en Lamborghini fylt med blonde jenter fra Oslos beste vestkant.

#Feminisme for alenemoren Melinda som for tredje gang på rad denne måneden må si nei når hennes tre barn spør om å dra på kino.

#Feminisme for den hørselshemmede rullestolbrukeren Aisha, som har meldt seg på et seminar om kvinnelige toppledere, der det nok en gang mangler hørselstolk og rullestolrampe. Seminaret var tydeligvis ikke ment for kvinner som henne.

Elitefeminismen favner ikke disse kvinnene. Årsaken er at elitefeminisme, eller kapitalisme kamuflert av feminisme, paradoksalt nok ikke kan eksistere uten undertrykkelse av de ressursfattige kvinnene.

Elitekvinnene kan skyte huden full av Botox, fordi Sandra skyter huden full av heroin. Elitekvinnenes døtre kan med nesen dekket av hvitt pulver gå sjanglende, men smilende forbi en politibetjent og få et smil tilbake, fordi Sara på feil side av byen blir stoppet av politiet for å være på feil side av handelen. Elitekvinnene kan spise østers til de spyr fordi Melindas unger går sultne. Elitekvinnene på topplederseminaret kan sitte med mikrofonene sine og varme seg i lyskasterne, fordi Aisha sitter ute og fryser foran lukkede utilgjengelige dører. The system is rigged – Aisha og de andre kvinnene må fryse, fordi solen skinner et annet sted.

Når det er sagt – til folk som nå føler seg kallet til å naivt kommentere «Ja, kvinne er kvinne verst», så har du dessverre misforstått hele poenget. Kvinnene som har jobbet seg til topps har ikke skyld i å ha startet denne destruktive modellen, men er snarere i godt selskap av sine mannlige kolleger med på å videreføre og vedlikeholde arven fra mennene som kom før dem. La det for guds skyld ikke være tvil om hvem av kjønnene som bygde denne modellen til å begynne med.

Likestillingen og feminismen blir genuin den dagen folka som leder bidrar til å bryte ned undertrykkende strukturer og utjevne forskjeller. Likestilling for de mektigste kvinnene er ikke genuin likestilling, om kvinnene på den andre siden av klasseskillet lider. Kvinnekamp er klassekamp.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt