Kystens avgjørende rolle

Norge har en av verdens lengste kystlinjer. Vårt havareal er mer enn fem ganger større enn vårt landareal.

Denne kysten blir avgjørende de neste årene. Vår geostrategiske beliggenhet gjør oss utsatt for stormaktsrivalisering og økte spenninger. Vi har en av Europas yttergrenser til en stormakt, vi har hovedarsenalet for Russlands annenslagsevne tett på Finnmark, vi er en del av NATO, vi har betydelige ressurser og interesser i nordområdene, og vi er en stor gasseksportør.

I Hurdalspattformen står det at «hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast». Det bør de ikke gjøre.

Russlands invasjon av Ukraina forsterker de geopolitiske spenningene mellom øst og vest. I tillegg knytter det seg usikkerhet til Kinas rolle i lys av deres strategiske partnerskap med Russland. Kina viser også et økonomisk engasjement og interesse for oss i nord, eksempelvis gjennom strategiske investeringer – Kina snuser nå på norske havner og annen infrastruktur. Invasjonen av Ukraina har også medført at Sverige og Finland har søkt NATO-medlemskap. Klimaendringene endrer den internasjonale dynamikken i nordområdene, og i tillegg til Kina, har USA, Storbritannia, EU og Russland kommet med egne oppdaterte strategier for Arktis. Med klimaendringene øker arealet Norge bør ha oversikt over, samtidig som store fiskeressurser trekker nordover og kampen om disse vil tilta.

[ Stian Bromark: Sint som en Erdogan ]

Dette geopolitiske bakteppet og situasjonen vi står i vil kreve mer av oss, både militært, men også av sivilbefolkningen. Hva er riktig politikk? Hvordan får man alt dette til å gå opp, innenfor begrensede ressurser og rammer? Hva er viktigst å gjøre først? Et nytt statsbudsjett er på trappene, men kan alt løses med mer penger?

Dette er ikke spørsmål som kommer til å forsvinne med det første, men som bare blir mer prekære:

For det første fordi konflikten mellom Kina og USA ser ut til å øke. NATOs generalsekretær har uttalt at det er Kina, ikke Russland, som er NATOs største sikkerhetstrussel. Det gjør Stoltenberg med NATOs strategiske konsept i ryggen – et dokument som ble vedtatt av medlemslandene i sommer, med sterke føringer fra USA. At USA har pekt ut Kina som den største sikkerhetstrusselen gjør at norske og europeiske interesser kommer i sterkt krysspress: Hvordan skal man navigere i forholdet til Kina som en mektig handelspartner, samtidig som man skal forholde seg til USA som vår nærmeste alliert?

[ Kjell Werner: Stortingspresidenten har formidlet et budskap som hele Norge står bak. ]

For det andre, fordi svensk og finsk NATO-medlemskap kan endre prioriteringene i innretningen av vårt forsvar. Vårt sjøforsvar er skreddersydd for våre områder langs kysten i nord og Nord-Atlanteren, mens Sverige og Finland er spesialister på operasjoner i Østersjøen. Vår oversikt i havområdene, våre havner og vår evne til å ta imot allierte blir mer strategisk viktig fremover fordi forsyningslinjene vestfra over Nord-Atlanteren ikke lenger bare skal sikre norsk forsyning og støtte ved krise eller krig, men også for de andre NATO-landene østover.

For det tredje fordi det grønne skiftet kommer til å kreve en forsterket sikkerhetspolitikk. Det er ambisjon om å gi konsesjoner til rundt 1500 havvindturbiner som anslås å kunne produsere strøm tilsvarende 85 prosent av dagens norske strømforbruk. Det er en massiv tilvekst av installasjoner som endrer den norske kysten, og som kommer i tillegg til allerede eksisterende norske olje- og gassinstallasjoner. Det har ikke manglet på advarsler om at disse er for ubeskyttede og lette å ramme, og den siste tiden har det blitt observert droner ved flere oljeinstallasjoner i Nordsjøen som etterforskes av politiet. Videre ønsker regjeringen å gjøre oss mer selvforsynte med viktige mineraler og metaller som trengs i det grønne skiftet og som Norge har mye av. Både havvindsinstallasjoner og mineralkilder blir dermed nye, strategiske verdier som må beskyttes.

NB! Denne kommentaren ble skrevet i forkant av lekkasjene fra gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 oppsto i Østersjøen tirsdag. Flere mistenker at lekkasjene skyldes sabotasje.

[ Polen mener at gasslekkasjer skyldes sabotasje ]

Til sist fordi vi har et forhold til Russland som er mer krevende enn det vi hadde ønsket. Det er imidlertid ikke nytt. Vår digitale tids nye krig, med bruk av sammensatte virkemidler som cyberangrep, sabotasje eller desinformasjonsoperasjoner, kan ikke svares ut med militære kapasiteter som tanks, fregatter og jagerfly alene. I tillegg til flere soldater og øvrig militært personell vil sivil industri, maritim industri og offentlige ansatte i en rekke sektorer berøres av det nye trusselbildet. Min og din rolle i totalforsvaret av Norge – mot Russland, mot Kina, mot andre digitale trusler – er sterkt underkommunisert. En bærende, konkret, tung og gjennomtrengende strategi for å forsterke det norske totalforsvaret finnes ikke.

[ Må det virkelig en lov til for at vi skal la være å kaste god mat? ]

I Hurdalspattformen står det at «hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast». Det bør de ikke gjøre. Nye tider krever nye løsninger. Selv om budsjetter til forsvar og sikkerhet bør økes, kan mer penger fort bli spist opp i store prisoppganger – og regjeringen har pekt på at offentlige utgifter skal ned. Det blir kanskje ikke så mye mer penger fremover. Derfor må vi forsikre oss om at det vi har faktisk virker best mulig. For eksempel at vi har så mange seilingsdøgn som mulig, og har et stabilt og forutsigbart nærvær både langs kysten og i Nord-Atlanteren. At vi i tillegg til å styrke vårt militære forsvar også ser på hvordan totalforsvaret kan endres og styrkes for å trekke på flere synergier.

En styrking av forsvaret i statsbudsjettet som legges frem i oktober vil ikke revolusjonere norsk sjømakt. Det neste året bør man derfor som ledd i diskusjonen om ny overflatestruktur for Sjøforsvaret også diskutere hvordan det sivil-militære kan styrkes ytterligere langs kysten; verftsindustrien, fiskeriene, shipping, havvind, olje og gass, kabel- og ledningseiere, oppdrettsvirksomhet og cruisetrafikken. De bør få – og får – en større rolle i totalforsvaret i årene framover. Ikke bare for å sikre suverenitet og territoriell integritet, men også for å best mulig beskytte de enorme verdiene vi både skaper og vil fortsette å skape til sjøs fremover.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen