Jeg vil rette en takk til Rudjord, Tjelta og Skarbø.
Dere tråkket ordentlig i salaten. Dere er blitt anklaget for kvinnehelse-vasking, og har ikke vært forut for deres tid. Dere har likevel åpnet et gedigent vindu og satt dagsorden.
Den siste tiden har kvinnehelse fått mer oppmerksomhet enn noen gang før. Ikke en gang 8. mars kan måle seg i mediedekning av kvinnehelse. Endelig ble det et brennhett og høyaktuelt tema.
Håper også det skjer i forskningsmiljøene.
[ Pia Tjelta: – Bransjen går i knestående, basert på hva det mannlige geniet mener og vil (+) ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/X3R5ICT4DVG5VOPJ7UFYYPXXOU.JPG)
Hele mediesaken gir oss et bilde på hva som selger mest, og hva som pirrer nysgjerrigheten og oppmerksomheten vår. Skandaler, fordømmelser og moralisme. Det er en diskusjon i seg selv. En stor gjeng med unge jenter, damer, kvinner, men også menn satt klare ytterst på stolen.
I forrige uke fikk vi servert «kvinnehelse på dagsorden» på et gullfat. Hele debatten er et bevis på at det er mange som vil snakke mer om kvinnehelse. Kvinners ønske om et bedre liv og en økt livskvalitet bærer med seg tanker og følelser som fortvilelse og sinne.
Jeg synes debatten i seg selv har gitt håp.
Grunnen til at jeg i dag sitter igjen med en følelse av håp er alle de kloke kvinnene som tør å ytre seg, tør å delta i den offentlige debatten. Tilhørigheten jeg opplever når vi sammen fremmer økt kunnskap om kvinnehelse. Lyskasteren på kvinnehelse har vært ti ganger sterkere enn reklamen for skjønnhetsklinikken(e). Det fører til at flere i samfunnet forstår viktigheten og alvoret.
Denne gangen måtte ingen rope høyt i kvinnetoget for at kvinnehelse skulle få oppmerksomhet. Makten de tre kvinnene har, og som mediene overtok, ble veldig tydelig. Den makten er dyrebar, og dessverre ble den dyrekjøpt for Rudjord, Tjelta og Skarbø. Jeg håper likevel at flere snubler med begrepet kvinnehelse.
Da får kvinnehelse den oppmerksomheten den så sårt trenger.