Debatt

En forbrukerfiendtlig lov

Leietakeres rettssikkerhet må styrkes på et boligmarked som i dag favoriserer utleiere. Vi trenger en ny, forbrukervennlig husleielov – og vi trenger den fort.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Norge var det i 2021 ca. 23 % av befolkningen som leide bolig. Til tross for at nesten én av fire nordmenn leier, mangler vi en lov som gir disse et tilstrekkelig rettsvern. Husleieloven er gjennomgående lite forbrukervennlig – både i innhold og oppbygning.

Utleiersiden preges av profesjonelle aktører, blant annet store utleiefirmaer, ifølge Leiemarkedsundersøkelsen (SSB 2021). Det er altså stor maktforskjell mellom utleier og leietaker, både når det gjelder kunnskap om reglene i loven og tilgang på ressurser til å få disse håndhevet.

Denne maktforskjellen kan føre til at leietakere, som ofte føler seg prisgitt utleiers godvilje, ender med å godta en klart urimelig kontrakt eller betale et erstatningskrav uten grunnlag i loven.

Vi må få på plass en ny husleielov som retter opp denne makt-ubalansen og gjør det lettere for leietakere å orientere seg i hvilke rettigheter de faktisk har. Første skritt på veien er å fjerne muligheten til å leie ut en bolig «som den er».

1. januar i år trådte en endring i kraft i avhendingsloven som bedret rettsstillingen for de med økonomi til å kjøpe bolig. Det ble innført et forbud mot å selge boliger med et «som det er»-forbehold. Slike forbehold har ikke bare vært vanlig ved salg av bolig, men er også en standarddel av mange utleiekontrakter.

Hvorfor skal de som er prisgitt de varierende forholdene på leiemarkedet, ha dårligere rettsvern enn de som har økonomiske ressurser til å kjøpe en bolig?

Et slikt forbehold betyr at husrommet må være i «vesentlig dårligere stand» enn det leietakeren hadde grunn til å regne med for at leietakeren kan påberope seg mangler i husrommet. Det innebærer at leietakeren får færre rettigheter og dårligere mulighet til å kreve retting av mangler, redusert husleie, eller til å kunne si opp boligen dersom det for eksempel er mugg eller andre skader i boligen.

Det er betenkelig at en slik endring til fordel for forbrukere, kun skal ha virkning for de allerede privilegerte. Hvorfor skal de som er prisgitt de varierende forholdene på leiemarkedet, ha dårligere rettsvern enn de som har økonomiske ressurser til å kjøpe en bolig?

Det er heller ingen gode grunner til å stille lavere krav til en utleiegigant, enn de som settes til en privat boligselger. Ved å innføre forbud mot å leie ut «som den er» kan vi rette opp noe av den skjevheten som har oppstått i leiemarkedet.

En utleier kan nesten alltid finne seg en annen leietaker – uansett hvor dårlig standard boligen har. En sykepleier med aleneansvar for to barn, har derimot langt færre muligheter til å finne tak over hodet.

På grunn av det skjeve maktforholdet er det kritisk at vi får på plass en ny, forbrukervennlig husleielov.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt