[ Lars West Johnsen kommenterer: Med streikevåpenet mot eget hode ]
Han mener at Utdanningsforbundets leder Steffen Handal står med streikevåpenet mot hodet. Handal omtales vekselvis som en brølende løve og en tøff hærfører. De merkeligste bilder dukket opp i hodet da jeg leste denne teksten. Men først og fremst tenkte jeg: «Jøss, handler dette om den lærerstreiken som jeg selv er med å lede?».
Noen menn(esker) liker å tegne bilder av sterke menn, for så å forklare samfunnsmessige fenomener med utgangspunkt i disse. Dette er velkjent historieskriving, selv om den begynner å bli litt gammeldags. Johnsen beskriver lærerstreiken som et resultat av én manns sterke vilje. Dette «sannsynliggjør» han gjennom noen løsrevne sitater fra en landsmøtetale, samt luftige spekulasjoner.
Har Johnsen i det hele tatt fått med seg avisinnleggene, TV-reportasjene og radioinnslagene, der streikende kvinner og menn forklarer hva som er grunnen til at lærerne etter hvert har mistet tilliten til sin arbeidsgiver? Hvor mye tid har han egentlig brukt på å forstå dette læreropprøret? Jeg har en mistanke om at anstrengelsene hans ikke har vært veldig grundige, for her er det mye som ikke henger på greip:
Han hevder at det bare er i Handals tid som leder, at lærerne har sakket bakut lønnsmessig. Helt feil! Siden 2004 har lærerne tapt terreng, sammenlignet med alle andre grupper ansatte. Lærerne ville tjent 50.000 mer enn i dag, dersom de hadde fulgt samme lønnsutvikling som de øvrige ansatte som omfattes av tariffoppgjørene med KS.
Han hevder at det er urimelig at lærerne sammenligner seg med «oss i privat sektor». Hvorfor det? På grunn av Statens pensjonskasse? Hva tror han at unge mennesker som skal gjøre et yrkesvalg tenker, når de ser at journalister tjener i gjennomsnitt 150.000 kroner mer enn lærere? Tror han at deres reaksjon er: «Hmm, men jeg får jo ytelsesbasert pensjon, klart jeg vil bli lærer!»
Og hvis de «godene» som Johnsen mener at lærere har, er så åpenbare – hvordan vil han forklare at 40.000 lærere har funnet seg jobb utenfor utdanningssystemet? Skjønner de ikke sitt eget beste?
Én ting skal jeg imidlertid gi Johnsen helt rett i: Vi i Utdanningsforbundet har ikke rådført oss med «LOs sfærer» i dette lønnsoppgjøret, og sånn sett har vi nok vært litt «egenrådige». Vi har brukt vårt eget medlemsdemokrati – det funker liksom best i en moderne profesjonsorganisasjon.