Dagens økonomiske virkelighet gir regjeringen gode muligheter for å realisere valgkampens budskap om at det er «vanlige folks tur», ikke minst med tanke på å redusere økonomisk ulikhet. Enorme inntekter strømmer inn i statskassa. Dels grunnet høye strømpriser, men mest fordi Norge er blitt den største eksportøren av gass til Europa, der gassprisene er skyhøye. Det oppleves å stå i sterk kontrast til at mange vanlige folk nå må stramme betydelig inn på livreima.
Nå bør Støre-regjeringen i statsbudsjettet for 2023 iverksette store skattelettelser for de med lave og middels inntekter og formuer. Det kan finansieres med de nevnte økte statlige inntektene. Det kan også finansieres med økte skatteinntekter for husholdninger med høye inntekter (over 750.000 i årsinntekt) og formuer.
Store skattelettelser for husholdninger som nå har fått en svært anstrengt økonomi vil gjøre det lettere å møte en økonomisk virkelighet med økte kostnader. Det er også slik at lavinntektsgruppene over mange år har hatt lavest inntektsvekst – også prosentvis – i forhold til andre inntektsgrupper. Redusert skatt for de med lave inntekter vil være et viktig bidrag til å redusere den økonomiske ulikheten.
Å bruke skattesystemet til å omfordele ressurser bør ha stor legitimitet i befolkningen, som under sist valg var opptatt av å redusere økonomiske ulikheter. Skattelettelser for vanlige folk handler om å være solidarisk.
Det vil vise at det er stor forskjell på dagens og forrige regjering med hensyn til hvem som får skattelettelser, og at det har betydning at det styres etter sosialdemokratiske verdier i krisetider. Skatteendringene som Støre-regjeringen gjennomførte i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, bør bli vesentlig mer omfattende i statsbudsjettet for 2023.
[ Krisetiltak er ikke nok, hele Europas strømmarked skal reformeres ]
Riktig nok ble det innført en ny trinnskatt (et femte nivå) for de med inntekter over 2 millioner kroner fra 2022. Men maksimal skatt på lønnsinntekt er fortsatt klart lavere i Norge enn hos våre nordiske naboland.
Det kan innvendes at økt kjøpekraft for et betydelig antall husholdninger, som følge av skattelettelser, vil bidra til økt etterspørsel. Det kan igjen bidra til økte priser og inflasjon.
Men økonomer strides om de reelle årsakene til dagens høye inflasjon. Én årsak som framheves er at dagens inflasjon i stor grad skyldes utenlandske forhold og i mindre grad handler om økt etterspørsel i norsk økonomi. Frontfagsmodellen kan også tjene oss godt gjennom å hindre en skadelig lønns- og prisspiral, sammenlignet med lønnsdannelsen i mange andre land.
Det kan også innvendes at økte matpriser, strømpriser og bankrenter kan være av mer midlertidig karakter, mens skatteendringer er mer varige. Det er selvsagt vanskelig å spå prisutviklingen framover, men det er god grunn til å tro at økte rente- og strømkostnader er noe vi må leve med i nærmeste framtid.
Mange av oss tåler redusert kjøpekraft. Høye strømpriser og økte renter bidrar til at kjøpekraften trekkes ned. Det vil redusere etterspørselen på andre varer og tjenester og dermed virke dempende på såkalt kjerneinflasjon, det vil si prisstigning på varer utenom strøm og drivstoff.
For mange norske husholdninger er det ikke noe stort problem at kjøpekraften reduseres litt. Et noe mer nøkternt forbruk blant de som har mye å rutte med kan være av det gode for klima og miljø.
Men husholdningene med anstrengt økonomi, som nå må «stramme ytterligere inn på livreima», trenger styrket kjøpekraft for å hindre en betydelig nedgang i levestandard.
Dagens strømpakke er hva staten til nå har stilt opp med. Den gir mest støtte til de velstående med overdrevent store boliger. En subsidiert strømpris vil dessuten innebære at etterspørselen etter strøm øker, noe som igjen bidrar til økt pris.
Store skattelettelser for «vanlige folk» vil derimot øke betalingsevnen – uten å redusere den økonomiske motivasjonen for å spare på strømmen.
Å bruke skattesystemet til å omfordele ressurser bør ha stor legitimitet i befolkningen. Skattelettelser for vanlige folk handler om å være solidarisk.
Et alternativ til skattekutt kan være at staten gir kontantbidrag til husholdninger med lav inntekt i en overgangsfase. Uansett er det overmodent å utarbeide et mer progressivt skattesystem som bidrar til redusert ulikhet og større handlingsrom for økonomisk vanskeligstilte husholdninger.
Formuesskatten kan fortsette å øke noe for dem med høye formuer uten at vi trenger å bekymre oss for en økning i «formue-flyktninger».
Det er helt andre flyktninger vi bør bekymre oss mer for nå.
I disse krisetider er det på tide å innføre et mer progressivt skattesystem etter mange år med en skattepolitikk skreddersydd for de velståendes økonomiske interesser – som fjerning av arveavgift og redusert formues- og selskapsskatt.
En rødgrønn regjering må i kommende statsbudsjett komme med tiltak som gjør at de økonomiske belastningene blir fordelt på en mer solidarisk måte.
[ Vil ha flere kvinner i techbransjen: – Kan bli livsfarlig om vi ikke tar grep ]
