Debatt

Ta kontroll over jernbanen

Oppsplittingen har ikke løst noen problemer. Den har skapt nye.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I 24 år har Flytoget hatt førsterett til sporene mellom Oslo og hovedflyplassen. Andre reisende har ikke lov til å bruke dem. Men noe har endret seg. Etter påtrykk fra LO skal regjeringen utrede en sammenslåing med Vy. Det er bra og viktig.

Rabalderet startet da jernbanebyråkratene og regjeringen ville dele togrutene på Østlandet mellom Vy og Flytoget. Så kom protestene. Fra LO, fra Senterpartiets stortingsgruppe og fra Ap-veteraner med jernbanebakgrunn. Og ikke minst fra Vy selv.

Det er verdt å lytte til dem. Oppsplitting gir dobbeltarbeid, omorganisering og pulverisering av stordriftsfordeler. Flytoget må bygge opp en ny organisasjon, mens Vy må bygge ned sin. Rødts alternativ er at Vy får kjøre som i dag, mens fremtiden utredes.

Men målet er ikke at alt skal bli som det var før. Målet er at flere skal reise med tog i stedet for privatbil og fly. Da trenger vi fleksibiliteten bare en samlet jernbane kan gi.

Geir Jørgensen, stortingsrepresentant (Rødt)

Hittil har oppsplittingen bidratt til det motsatte. Her er fem av problemene:

1. Dyrere reiser. Anbud skulle ikke gi økte priser. Men for tusenvis av reisende ble det dyrere. Når du trenger overgang mellom ulike selskaper, er muligheten for rabattbillett for hele reisen borte. Når du reiser med ett selskap, er de billigste billettene blitt dyrere. Selskapene er i anbudene bare forpliktet til å holde maksprisen fast, resten bestemmer de selv.

2. Rutetilbud kuttes. Nylig ble antall avganger på Bergensbanen kuttet. Tilbudet er tilbake der det var i 1976, ifølge Naturvernforbundet. Det ingen nevner, er hvorfor det er så viktig for Vy å kutte. Det statlige selskapet må betale staten for å kjøre strekningen etter at de vant anbudet. Da har de ikke råd til å ta sjanser. Uten anbud kunne de sett an utviklingen eller til og med satset.

3. Innsparing forsvant. Hovedargumentet for oppsplittingen var å spare penger. Forrige regjering rakk å gjennomføre tre anbud. Men hovedgrunnen til at det skulle bli billigere, var at selskapene budsjetterte med for stor passasjervekst. Her ligger en mulighet til å forhandle staten ut av anbudene og ta over driften. Hvis selskapene ikke tjener nok penger på betingelsene de forpliktet seg til, er de heller ikke interessert i å kjøre tog. I revidert nasjonalbudsjett gjorde regjeringen det motsatte. De satte av millioner til å reforhandle.

4. Hvem skal gjøre jobben? Det er et tjuetall ulike foretak, etater, virksomheter og selskaper i jernbanen. Vedlikehold gjøres av ulike selskaper som har fått kontrakt med hvert sitt togselskap, selv om verkstedet er det samme. Togene eies av ett selskap: Norske Tog. De leier dem ut til blant andre Vy. Men når Vy ønsker flere sovevogner, må de kjøpe dem selv. Slik kan man fortsette. Transportforsker Lasse Fridstrøm har sagt om oppsplittingen at den «parterer jernbanen i hjel».

5. Stadig flere direktører. Før NSB ble delt opp i 2017, styrte 11 direktører. Nå er det over 100 direktører og underdirektører for de samme oppgavene, ifølge Aftenposten. De koster millioner per stykk. De er også et bilde på noe mer – at byråkratiet eser ut. Fagforeningen Delta jernbane har i et ferskt regnestykke argumentert for at staten taper penger på oppsplittingen. De mener dagens løsning koster 600 millioner mer i året enn om man hadde beholdt NSB.

Målet er ikke at alt skal bli som det var før. Målet er at flere skal reise med tog i stedet for privatbil og fly.

Kanskje er ikke svaret på helt kort sikt å slå sammen Vy og Flytoget. En enda raskere løsning er at flytogene holder seg til strekningen Oslo S–Gardermoen. Det frigjør seks avganger i timen i tunnelen under Oslo. Den er jernbanens største flaskehals. I det store bildet er poenget det samme: Jernbane er best når den drives helhetlig.

Flytoget kunne blitt solgt. Det foreslo Høyre og Frp. Fordi Flytoget og Vy fortsatt er statlige selskaper, har vi fleksibilitet til å utnytte kapasiteten maksimalt. Derfor er det rart at regjeringen freder de tre kommersielle anbudene som er inngått.

På sikt skal SJ og GoAhead ut av norsk jernbane igjen, lovet samferdselsministeren i sommer.

Hvorfor trenger vi å vente?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt