Debatt

Et luksusproblem

Om strømprisen får velstående nordmenn til å gjøre nøkterne valg, har markedet gjort jobben.

Med dagens høye strømpris er markedet i full vigør – et signal om ubalanse og en måte å tvinge oss til å bruke mindre på. 
Ikke rart at partier som Høyre forsøker å sitte stillest mulig i båten, skriver innleggsforfatter.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Høyresiden elsker markedet, konkurranse og at tilbud og etterspørsel skal justeres av pris alene. At vi har fått tusenvis av strømselgere oppleves kanskje som den ultimate ideologiske seier.

Jeg tror mange med meg heller opplever det som en litt meningsløs konkurranse i å selge den samme strømmen til høyest mulig pris, uten at vi forbrukere skjønner at vi har betalt mer enn vi trengte. Men den viktige rollen til markedet er å la prisen sørge for at hva som produseres og brukes av strøm er i balanse.

Dagens høye strømpris er markedet i full vigør – et signal om ubalanse og en måte å tvinge oss til å bruke mindre på.

Ikke rart at partier som Høyre forsøker å sitte stillest mulig i båten.

Noe av den norske strømmen brukes i Europa. Én måte å sette markedet til side på er dermed å stenge kablene til utlandet. Det kommer imidlertid med en sterk bismak i en tid hvor Russland bruker energi som maktmiddel mot land som Tyskland – som i sin tur frykter at millioner av tyskere ikke vil kunne holde leilighetene sin varme gjennom vinteren og kanskje vil se seg nødt til å gjenåpne kullkraftverk.

Da fremstår norske terrassevarmere og vintervarme fjellhytter litt som et luksusproblem. Et eksempel på at de høye prisene kan formidle et nyttig signal om å kutte forbruk.

Vi kan leve med å gå inn fra terrassen når kveldene blir kalde. Og det er verken en menneskerett eller en norsk tradisjon å holde fjellhytter varme hele året igjennom. Om vi går tilbake til vinterstengt vann kan vi ha hyttene varme når vi er der, og ellers frigjøre energien til andre og mer kritiske formål.

Geir Kjetil Sandve

Det er de med mest overdådig strømforbruk som taper mest på de høye prisene. Det er imidlertid ikke dem det er synd på. Om prisen får velstående nordmenn til å gjøre litt mer nøkterne valg, har markedet gjort jobben det er ment å gjøre.

Det er for de som allerede lever nøkternt at dagens strømpris er urettferdig. De som ikke ødsler, og ikke er blant de som betaler mest, men hvis strømutgifter er del av et allerede stramt budsjett. De burde uansett ikke måtte kutte. For dem bærer ikke den høye prisen noe nyttig signal, den bidrar bare til å gjøre hverdagen mer vanskelig.

Vi må være edruelige rundt hvem som trenger beskyttelse fra markedsmekanismene som i dag preger strømprisen. For noen kan de høye prisene være en ubehagelig, men nyttig påminnelse om at energi er et gode, og at en del former for moderne luksus kommer med en pris.

Det er verken en menneskerett eller en norsk tradisjon å holde fjellhytter varme hele året igjennom.

Men vi har absolutt nok strøm til at alle i Norge skal kunne ha det varmt der de sitter, og nok strøm til de mange elektriske apparatene som er del av vår moderne hverdag.

Vi trenger derfor kraftige og målrettede tiltak for å beskytte vanlig nøkternt bruk fra svingningene i markedet, samtidig som vi tør å stå imot høyrøstede krav om å subsidiere forbruk som kan sies å grense mot det overdådige.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt