Uavhengig av farge på regjering de siste 20 årene har kommersielle aktører tatt ut store mengder profitt fra offentlig finansiert velferd. Like lenge har skiftende regjeringer stått handlingslammet og sett på.
Regjeringa satte nylig ned et utvalg som skal se på hvordan kommersielle kan fases ut fra velferden, det såkalte nullprofitt-utvalget. Det er en god start for å sikre at skattepenger bevilget til velferd går til felles velferd, ikke til privat profitt. Men utvalget må ikke bli noen hvilepute for Ap og Sp.
For velferdsprofitørene vet å smi mens jernet er varmt. Venter regjeringa for lenge, er spørsmålet hvor mye tannkrem de kommersielle eierne klarer å presse ut av tuben før regjeringa rekker å gjøre noe. Som kjent er det vanskelig å presse den inn igjen. Som et minimum må vi kunne forvente at det settes en stopper for ytterligere kommersialisering av velferden vår.
Når det gjelder barnehager, må dette innebære at ikke en eneste barnehageeiendom til selges til utlandet. Det er i eiendom vi finner kroneksemplet på hvordan kommersielle eiere realiserer profitt fra barnehagesektoren.
Bare siden 2019 har kommersielle eiere solgt norske barnehageeiendommer for 11,55 milliarder kroner til utenlandske hedgefond og eiendomsselskap. Dette er barnehager bygget på billige og gratis tomter fra det offentlige, gunstige husbanklån og ikke minst finansiering fra det offentlige og foreldrebetaling.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/VORXEUQNVJBLFOLSBFC3BS7FQA.jpg)
Kommersielle helsetjenester er i eksplosiv vekst. Nå varsler Aleris at de skal bygge et nytt sykehus i Bodø. Det finnes ikke lenger noen regulering av sykehusetableringen. Hvem som helst kan etablere seg hvor det skulle være. Selskapet forteller selv at den største veksten hos dem er pasienter som selv betaler for tjenestene, altså et tilbud for dem som har råd til det.
Etableringen av sykehuset til Aleris skjer uavhengig av nullprofitt-utvalgets konklusjoner, og det skjer nå. Det skjer også i den landsdelen hvor vi har størst utfordringer med å rekruttere helsepersonell. Aleris sier selv at de kommer til å ansette mange, og at det kommer til å bli en ikke ubetydelig arbeidsplass i Bodø.
[ En oppreising ]
Et stort kommersielt sykehus i Bodø vil svekke det offentlige tilbudet i regionen ved å binde opp helsepersonell som trengs for å sikre det offentlige tilbudet. Det vil dessuten føre til en todeling av helsevesenet, der de som har stor nok pengebok kan betale seg til helsetjenestene.
Dette er to områder der vi må kunne forvente at regjeringa allerede nå starter snuoperasjonen.
At de kommersielle aktørene ønsker å fortsette «big business as usual», er det imidlertid liten tvil om. Så snart noen tar til orde for en profittfri velferd er velferdsprofitørenes viktigste lobbyorganisasjoner raskt ute med sin skremselspropaganda og advarer mot at dette vil føre til et ras av nedleggelser av private bedrifter.
Marsjordren fra fagbevegelsen er klar: Profitten skal ikke bare reguleres – den må utfases.
Men det er ingen som snakker om at private skal legge ned. Vi er mot profitt på velferdstjenestene. Hvis selskapene faktisk er opptatt av helse og velferd, barnehage og barnevern, så er det ingenting i veien for å omdanne til ideell drift. Dette er heller ikke særlig radikalt. Det er slik vår felles velferd er bygd opp.
Nå må ikke Senterpartiet og Arbeiderpartiet la seg lure av NHO og Private Barnehagers Landsforbund (PBL), men lytte til flertallet i befolkningen og fagbevegelsen. LO-kongressen som ble avholdt i mai var krystallklar på at velferdstjenester skal være fellesfinansierte og eies og drives av det offentlige, med et visst innslag av ideelle aktører, og at nullprofitt-utvalget er et første skritt på veien. LO mener også at muligheten til å ta ut profitt på velferdstjenester og eiendomsvirksomhet knyttet til slike tjenester må fjernes.
Marsjordren fra fagbevegelsen er altså klar: Profitten skal ikke bare reguleres – den må utfases.
Hvis vi virkelig ønsker at pengene skal gå til velferd er det nødvendig å ta det kommersielle problemet ved roten. Å kun innføre strengere reguleringer av sektoren, slik flere partier tar til orde for, vil altså ikke være tilstrekkelig for sikre at pengene går til formålet. Tidligere avsløringer har vist at de kommersielle eierne tilpasser driften og finner nye måter å hente ut profitt på.
Det er hele formålet med å være kommersiell – nemlig å tjene penger. Jo mer man vil stramme til fra samfunnets side, jo større behov er det også for reguleringer og kontroll. Det medfører både en byråkratisering og økende kostnader for samfunnet.
Nå må den Ap-leda regjeringa snu handlingslammelse til handlekraft og sørge for at nullprofitt-utvalget blir starten på slutten på profitt i velferden, samtidig som de tar de nødvendige grepene for å forhindre ytterligere kommersialisering av våre fellesfinansierte tjenester.