Debatt

Dette er bare starten

Det viktigste for barnefamiliene i Oslo er at vi ruster oss for klimaendringene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når en viktig bransjeaktør kaster seg inn i debatten om Oslos småhusplan, unnlater han å nevne en av hovedgrunnene til at vernet av småhusområdene strammes inn.

Karl Arne Jespersen, kjededirektør i Mesterhus Norge, skriver at Småhusplanen er dårlig nytt for barnefamiliene, og vil bidra til at Oslo blir en by for unge profesjonelle og velstående pensjonister. Han påpeker med rette at det er et stort press på byens boligmarked, og at mange familier ønsker å bo i enebolig, tomannsbolig eller tremannsbolig med hage.

Det stemmer også at bransjen ansetter mange håndverkere, også lærlinger i regionen. Dette gjør innstrammingen i den mye omtalte småhusplanen til et betent tema. Det handler både om folks levebrød og hvordan vi skal få lov til å bygge og bo i byen vår. Det må vi, politikerne på rådhuset, ha i bakhodet hele veien når den nye småhusplanen skal behandles av bystyret.

Sigrid Z. Heiberg. (MDG)

Alt dette har Jespersen rett i, men det er to problemer med hans resonnement: For det første er det slik at uansett hvor mye vi måtte ønske, hver og en av oss, å bo i store hus med hager, så er det ikke mulig for alle i en by.

Det er selve definisjonen på en storby: at vi bor mange mennesker tett sammen. Da må vi bruke arealene vi har til rådighet smart, slik at vi skaper flest mulig boliger til dem som ønsker å bo her, og at vi samtidig bygger gode, hyggelige og robuste nabolag, og tar vare på natur og biologisk mangfold.

Oslo trenger etter all sannsynlighet titusenvis av nye boliger de neste årene, og rundt to tusen boliger til eller fra, som endringene i Småhusplanen er anslått til å stoppe, blir lite opp mot det samlede behovet. For det andre: han unnlater å nevne med ett eneste ord en av de viktigste grunnene til at Småhusplanen må revideres, og alternative løsninger til dette problemet.

Oslo er nemlig, i likhet med de fleste andre storbyer i verden, i en sårbar posisjon. Klimaendringer vil gi oss en økende grad av usikkerhet som følge av ekstremvær. I sommer har vi sett hvordan hetebølger har tatt livet av tusenvis av mennesker i Europa, og store områder er fullstendig rasert av branner. I fjor sommer så vi enorme ødeleggelser etter flom flere steder. Og dette er bare starten på hva som venter den oppvoksende generasjon.

Når det nå trekkes i nødbremsen for utbygging i småhusområdene, er det også fordi Oslo er avhengig av jordsmonnet og vegetasjonen som dette grønne beltet rundt byen gir oss. Det kjøler ned og holder på vannet. Derfor er byrådet tydelige på at vi blant annet må sikre et sterkere trevern.

Store trær har en viktig verdi, ikke bare for å ivareta opplevelsesverdier og nabolagskarakter, for oss voksne beboere til å nyte, og små beboere til å klatre i. Grønne lunger med store trær ivaretar også viktige naturverdier, er levesteder for mange ulike dyrearter, og er viktige bidrag til overvannshåndtering og dermed for å hindre flom. Tujahekker på en halvmeter med jord, takterrasser og nyplantede trær uten mulighetene til å vokse seg store er en svært dårlig erstatning. Likevel har dette vært utviklingen nå i mange år.

Oslogryta kalles det, med god grunn. Ekeberg, Groruddalen, Grefsenkollen og Holmenkollen lager alle et skråplan for vannet ned mot Oslofjorden og Oslo sentrum. Uten store trær, busker og andre planter som står i veien for vannet, går det galt. En firemannsbolig der det én gang sto en frodig eplehage hadde selvsagt vært flott for de med midler til å kjøpe en slik bolig i Oslo, men for alle andre er det et tap.

Det store potensialet for utbygging i Oslo, ligger ikke i småhusområdene. Infrastrukturen rundt er ikke laget for dette. Hverken trafikkavviklingen eller avløpsnettet er dimensjonert for befolkningsvekst. Det Oslo trenger, er knutepunktsfortetting og forskjønning av områder som i dag ikke lever opp til sitt potensiale.

Gamle industribygg og slitne kontorlokaler i nær tilknytning til kollektivknutepunkter kan og bør bli grønne oaser med mange, gode boliger tilpasset alt fra unge profesjonelle og rike pensjonister, til småbarnsfamilier i etableringsfasen og de som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Og så må vi gjøre alt vi kan for å kutte klimagassutslipp, raskt, i alle sektorer.

Vi deler Jespersens bekymringer. De er legitime. Men vi kan ikke diskutere småhusområdenes framtid uten å diskutere Oslos beredskap i møte med klimakrisen, og infrastrukturen til byen. Da tar vi debatten på helt feil premisser.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt