Debatt

Hykleriet på rusfeltet

I flere tiår har Frp fremdyrket offentlig panikk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Riksadvokaten tviler på om straff fungerer for mindre narkotikalovbrudd, men Fremskrittspartiets justispolitiske talsperson Per-Willy Amundsen reagerer kraftig. Gjør Frp rett i å anklage riksadvokaten for aktivisme, eller har politikerne sviktet ansvaret for ruspolitikken?

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud forteller til NRK at målet om et narkotikafritt samfunn ikke har fungert. Maurud vil derfor begrense bruken av straff på rusfeltet, mens Frps Per-Willy Amundsen mener at riksadvokaten kommer med «politiske meninger på vegne av seg selv», at uttalelsene «rokker ved skillet mellom Stortinget og domstolene», og at Maurud «bør holde en armlengdes avstand» fra de politiske vurderingene som gjøres i Stortinget.

Aftenposten gjør rett i å undre hvilke prinsipper Amundsen lener seg på. Argumentene for straff er svake, og flere organisasjoner på rusfeltet vil ha en markering med cannabisplanter på Eidsvolls Plass i september fordi de mener vilkårlig forfølgelse forblir et problem.

Roar Mikalsen.

De hevder at politikerne har sviktet sine ansvarsoppgaver. Så er det riksadvokaten som utidig blander seg i politikk, eller politikerne som viderefører vilkårlig forfølgelse og Maurud som tar ansvar for rettsstatens garantier?

Spørsmålet er avgjørende, og alt tyder på at Riksadvokaten står på trygg grunn. Siden Straffelovkommisjonen avsluttet sitt arbeid i 2002 har avkriminalisering vært faglig anbefalt, og med rusreformutvalgets rapport ble menneskerettsbeskyttelse aktuelt. NOU 2019:26 avdekket ikke bare et manglende grunnlag for straff, men viste at offentlig panikk har styrt utviklingen, og det er en sammenheng med menneskerettsbrudd.

I den grad offentlig panikk har preget politikken, vil vilkårlig forfølgelse være et problem, og Riksadvokaten har derfor kommet med føringer slik at politi- og påtalemyndighet ikke bruker unødig inngripende maktmidler mot brukere.

Dette ser Frp som uakseptabelt, men riksadvokaten fortjener ros. I over 50 år har ruspolitikken vært kuppet av personer med en ekstrem ideologi, hvor umyndiggjøring, sykeliggjøring, demonisering og vold har vært etablert praksis.

Det blir mer og mer klart at dette gjør rusproblemet verre, og prinsipielle motforestillinger må til for at Norge skal overholde menneskerettslige konvensjoner.

Heller enn et demokratisk problem, er riksadvokatens aktivisme derfor løsningen på en politisk prosess som har sviktet. I rusreformrapportens kapittel 3.2 og 3.3 brukes ord som «offentlig panikk», «uproporsjonalt bilde», «misvisende forestillinger», «feilinvestering i straff», og «virkelighetsresistent misgjerning» for å oppsummere ruspolitikkens utvikling.

I over 50 år har ruspolitikken vært kuppet av personer med en ekstrem ideologi, hvor umyndiggjøring, sykeliggjøring, demonisering og vold har vært etablert praksis.

Vi har å gjøre med en politikk preget av «moralsk indignasjon og hevnmotiver», «stereotype fremstillinger», og hvor «vitenskapelige konstruksjoner av narkotikaproblemet har spilt en underordnet rolle». «Panikk» brukes flere ganger, og denne elendigheten av en politisk prosess er det riksadvokaten vil begrense skadene av.

Motsatt er det for Fremskrittspartiet. I flere tiår har partiet fremdyrket offentlig panikk og hykleriet på rusfeltet ble dokumentert i 2016 da NRKs Folkeopplysningen spurte justisminister Anders Anundsen (Frp) om grunnlaget for kriminalisering av cannabis.

En upublisert eksamensoppgave fra en svensk medisinstudent var alt ministeren hadde å vise til, og etter Rusreformrapporten videreføres straff på tilbakeviste premisser. Rent faktisk, om ikke Frp kan legitimere skillet mellom lovlige og ulovlige stoffer, agiterer partiets justispolitiske talsperson for menneskerettsbrudd, og Amundsen bør gå i seg selv heller enn å klage på riksadvokaten.

I tider med offentlig panikk er personlig integritet og konstitusjonell forankring det eneste som kan redde en politisk prosess på villspor.

I så måte er nasjonen heldig som har en riksadvokat som våger et oppgjør med systemisk ukultur, og om Amundsen vil bidra konstruktivt kan han tilrettelegge for en sannhets- og forsoningskommisjon.

Det er dette som må til for å klargjøre svikten i ansvar på rusfeltet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt