På land er det nå en selvfølge at vi kildesorterer avfall, som dermed er gått fra en belastning til en ressurs. Nå er det på tide å få til det samme langs kysten.
Vi som jobber med miljøet langs norskekysten har i flere tiår vært kjent med og varslet om en rekke utfordringer som ennå ikke er tatt tak i. Problemene er i stor grad kartlagt og utredet, og det er dokumentert omfattende og nasjonale tap av naturverdier og økosystemtjenester.
Mange av disse problemene kan bli til ressurser.
Det har allerede kommet gode løsningsforslag. Om de får utvikle seg, basert på kunnskap, vil det bli lettere å sette i gang tiltak. Her er noen konkrete eksempler på hvor det er nødvendig å sette inn tiltak:
Klimaendringene fører til endringer i avrenning fra land, og flere partikler formørker kystvannet. Dette forsterkes av overgjødsling (eutrofiering), som fører til algeoppblomstringer i de frie vannmassene. Overgjødsling forårsaker også trådalgevekst som kveler tang, tare og ålegras.
Milliarder av kråkeboller har beitet ned store arealer med tareskog i Nord-Norge. Samtidig blomstrer fremmede arter opp og overtar plassen til vår naturlige flora og fauna.
[ Kommentar: Høyre vil ha mye mer av en politikk folket sier tydelig nei til. Og flyr høyt på det ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/FN6ZEVS26RENZOGTT77OTESNBI.jpg)
La oss bli inspirert av gründere og forskningsmiljøer som er i gang med utvikling av kreative løsninger: Mens landbruket sliter med å få nok kunstgjødsel, sliter deler av kysten med overgjødsling. Med mer ressursutnyttende kloakkrenseanlegg, bedre opptak og resirkulering av utslipp fra landbruk og fiskeoppdrett, vil det som skaper problemer langs kysten bli til attraktive gjødsel- og jordforbedringsprodukter til landbruket, eller det kan omdannes til biogass.
Da nærmer vi oss den marine sirkulærøkonomien.
[ De er skeive og synlige. Det har de betalt dyrt for (+) ]
I prosjektet ALGECO dyrker vi opp mikroalger på gjenværende nitrogen og fosfor i avløpsvann fra VEAS’ renseanlegg og på CO2 fra ulike prosesser på anlegget. Algebiomassen er tenkt benyttet som substrat i biogassproduksjonen og videre som jordforbedringsmiddel. Biomassen er også tenkt testet som substrat i pyrolyseforsøk, med produksjon av blant annet biokull.
Dyrking av tare, som i dag er en gryende næring, kan fjerne næringssalter fra kystvannet og redusere havforsuringen. Forskning tyder på at dette er en miljøvennlig næring.
Det forskes også på hvordan tare i noen grad kan erstatte langtransportert fôr, som soya fra Brasil, og ytterligere bidra til en sirkulær økonomi og sirkulering av både fôr og næringssalter i landbruk og fiskeoppdrett.
Tare i fôr vil redusere metanutslipp fra storfe, og tare kan være råstoff for produksjon av plasterstatninger.
Det som skaper problemer langs kysten kan bli til attraktive gjødsel- og jordforbedringsprodukter til landbruket, eller det kan omdannes til biogass.
I Viksfjord i Larvik kommune ble det i noen år drevet høsting av problematisk vekst av trådalger. Trådalgene ble brukt til jordforbedring i landbruket, med støtte fra Statsforvalteren. Da støtten tok slutt, ble deler av fjorden, som er inkludert et naturreservat, igjen helt gjengrodd av trådalgene, populært kalt lurv.
Lurv sprer seg nå raskt langs kysten. Med smarte løsninger kan vi samle opp lurven for å redde miljøet på særlig utsatte kystområder. Om vi finner måter å bruke den på, som det nevnte eksempelet jordforbedring, kan lurven gå fra å være en utfordring for havet til en del av løsningen på land.
Om det ikke blir kommersielt lønnsomt i starten, er det i alle fall lønnsomt for kystnaturen og samfunnet. Algene inneholder næringssalter, nitrogen og fosfor, som kan tilføres landbruksjorda, eller tilbakeføres – om de har fått næring fra avrenning fra landbruket, som tilskudd til annen gjødsel.
[ Skjebnedøgn for Christensen-overgang: – Selges ikke på billigsalg ]
Filtrerende dyr som blåskjell og sjøpung renser opptil 2–3 liter vann i timen. Dette er dyr som dyrkes på tau eller andre strukturer i vannmassene. Rensingen de utfører kan avbøte formørkningen i kystvannet og uønskete algeoppblomstringer. Disse dyrene vokser raskt og bør høstes før de dør og synker ned på sjøbunnen.
Blåskjell vet vi er god mat, men de kan også, sammen med sjøpung, være gode kilder til protein, omega 3 og kalk i fôr. Som fôr vil disse være langt mer bærekraftige enn langtransporterte ingredienser. Sjøpung har dessuten et ytre hudlag som skal være bedre egnet i tekstilindustrien enn eksempelvis bomull.
Det har i over 40 år vært pekt på problemer med kråkeboller som beiter ned de rike tareskogene i nord. Med erfaringsbakgrunn på både kråkeboller og tareskog, bistår NIVA nå gründervirksomheter som vil høste og utnytte kråkeboller og samtidig bidra til å få tareskog tilbake. Med milliarder av kråkeboller langs tusenvis av kilometer med kystlinje, er det ingen fare for at ressursene skal ta slutt med det første.
Det har nå også dukket opp nye kråkebolleinvasjoner i Vestlandsfjordene. Kråkebollerogn har lenge vært en delikatesse, og nå utvikles alternative bruksområder fra dette piggete skadedyret.
Det kan, som med blåskjell og den introduserte stillehavsøstersen, utnyttes som fôr og jordforbedring, både med bruk av kalkskallet, protein og annet organisk materiale. Det forskes også på mer høyverdige produkter innenfor farmasi og kosmetikk.
[ Kler seg for å bli lagt merke til på øya: – Man har lyst til å synes ]
Disse mulighetene er ikke alle av ny dato. Men nye teknologiske løsninger, sammen med dagens situasjon med redusert naturmangfold og klimaproblematikk, kan gi grunnlag for en økt satsing både for å avbøte konkrete miljøproblemer og skape nye bærekraftige næringer.
Man utnytter også ressurser lavt i næringskjeden, noe som er et satsingsområde med dagens gryende ressursknapphet.
Mye av problemet med manglende framdrift kan være vårt høye lønns- og kostnadsnivå og mangel på lønnsomhet ved satsing i for liten skala. Det finnes flere tverrfaglige utfordringer som må løses i verdikjeden fram til ferdig produkt. Vi miljøforskere i NIVA er ikke eksperter på alle fagfelt som behøves, særlig innen teknologi og produktutvikling.
Men vi har kunnskap som gjør det mulig å restaurere degradert natur og samtidig legge grunnlaget for nye næringer, på naturens og økosystemenes premisser.