Debatt

Vender ryggen til vitenskapen

Mopsens helse er et sorgens kapittel. Hva har de gjort for å fortjene denne grusomme skjebnen?

Norsk Kennel Klub forvirrer valpekjøpere og motarbeider arbeidet for å sikre etisk og sunn hundeavl i Norge, skriver Åshild Roaldset.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Debatten om helsen til hunderasen mops fortsetter. Norsk Kennelklubb (NKK) er på ville veier og har gitt et tilsvar i Dagsavisen (27. juli) som er basert på grove faktafeil. Dette er alvorlig fordi NKK forvirrer valpekjøpere og motarbeider arbeidet for å sikre etisk og sunn hundeavl i Norge.

Alt kan ikke oppklares her, men de groveste feilene blir kommentert.

Utgangspunktet for debatten er ny forskning, publisert i Nature, som viser at rasen mops utmerker seg negativt når det gjelder sykdomsbyrde og livslengde. I tillegg er mopsen svært innavlet og er en av hunderasene som sliter mest med alvorlige arvelige sykdommer.

Også denne gangen har Buvik og Sonberg i NKK glemt å lese forskningen når de skriver: «Roaldset konkluderer ut fra forskning på en begrenset amerikansk populasjon med at det ikke finnes genetisk variasjon Norden – eller verden». Artikkelen spesifiserer tydelig at dataene om slektskap er hentet fra mops over hele verden med fokus på Skandinavia.

Sannheten er altså det stikk motsatte av det Sonberg og Buvik påstår. Artikkelen passer derfor spesielt bra som analyse av innavl hos norsk mops.

Åshild Roaldset

Når jeg påpeker at det høye slektskapet og den store sykdomsbyrden til mops har medført at det verken hjelper å importere hunder fra utlandet, avle på de beste eller å helseteste, påstår Sonberg og Buvik at dette er «helt feil og farlig utsagn».

I sitt medlemsblad Hundesport nr 3 2017 skriver NKK følgende om en annen rase, med tilsvarende sykdomsbyrde og tilsvarende innavlsgrad på over 40 %: «Dette gjør at det er svært vanskelig å avle seg ut av problemene uten å tilføre gener fra en annen rase». Denne setningen har den samme betydningen, men i 2022 opplever tydeligvis NKK dette som farlig å snakke om.

Jeg må igjen påpeke overfor Buvik og Sonberg at avlsstrategien til mops faktisk tillater å avle på hunder med helt tett nese på tross av at disse hundene har pusteproblemer og problemer med luktesansen. Også her har de glemt å lese seg opp før de svarer.

Derfor gjengir jeg ordrett fra avlsstrategien: «NMK anbefaler å utelukke Grad 4 i avl, men dersom det benyttes skal det kun kombineres med Grad 1.». Grad 4 omhandler i denne sammenheng dårligste gradering av nesebor og er illustrert med bilde av en nese som er helt tett.

I sitt innlegg eksemplifiserer Buvik og Sonberg at alvorlig sykdom er normalisert i kennelklubb-miljøet når de skriver: «Dette er hunder som kan være noe påkjent og bør unngå store påkjenninger, blant annet i varmt vær. De er generelt ikke ‘syke’.»

Om de samme hundene (BOAS grad 2) skriver Veterinærforeningen: «Hunden har klinisk relevante symptomer fra luftveiene som krever behandling». Disse hundene, med symptomer som krever behandling, er i Buvik og Sonbergs øyne ikke «syke» og kan brukes i avl og bære fram valper.

Om vi ser på norske tall, slik Buvik og Sonberg etterspør, så maler Mopsklubbens egne tall et beksvart bilde av mopsens helse.

I sitt tilsvar hevder Buvik og Sonberg at de kritiserer «...et tendensiøst, unyansert budskap, som tegner et kullsvart bilde av norsk hundeavl generelt, og av tilstanden for rasen mops spesielt.»

Om vi så ser på norske tall, slik Buvik og Sonberg etterspør, så maler Mopsklubbens egne tall et beksvart bilde av mopsens helse. I deres egen spørreundersøkelse svarer nesten 70 % av eierne at deres mops har nedsatt utholdenhet og henger etter på tur, nesten 30 % kan ikke svare ja på spørsmålet «puster hunden din lett når den er i ro», over 20 % av valpene rapporteres å være født med misdannelser, for å nevne noe. Gjennomsnittsalderen er bare 7 år, altså enda lavere enn det vi finner i tall fra Storbritannia.

Dyrebeskyttelsen Norge er ikke alene om å rope varsko om syke hunderaser. Professor i genetikk ved NMBU, Odd Vangen, mener at noen raser burde man la dø ut. Dyrevelferdsforsker ved Veterinærinsituttet Kristian Ellingsen-Dalskau kaller deler av hundeavlen for systematiske lovbrudd. Arve Nilsen, også forsker ved Veterinærinsituttet, snakker om den usunne hundeavlen.

Mer enn 1.500 veterinærer har signert Veterinærforeningens opprop mot uetisk hundeavl. Professor i anestesi Henning Andreas Haga og førsteamanuensis og spesialist i reproduksjon Vibeke Rootwelt, begge ved Veterinærhøgskolen, skriver om hvordan avl på rasehunder gir individer med ikke-funksjonell anatomi.

Denne lista kunne vært enda lenger.

De mange og grove faktafeilene fra NKK gjør at leserne blir ført bak lyset og at store deler av kennelklubbmilljøet, som faktisk ønsker god avl og friske hunder, verken blir hørt eller hensyntatt.

Mopsens helse er et sorgens kapittel, og jeg sitter igjen og lurer på hva mopsen har gjort for å fortjene denne grusomme skjebnen?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt