Debatt

Straffelinjen ødelegger folks liv

Jeg kan ikke leve med et system som dytter titusenvis av unge og voksne «under bussen» .

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Norsk narkotikapolitikk fungerer bra» er premisset til bloggredaktør Dag Endal i narkotikapolitikk.no. Noe funker dårlig og må forbedres, men noe funker bra, som straff. Derfor er Dag Endal mot å avkriminalisere brukere.

For ti år siden var jeg enig med Endal. Narkotika var et onde og de som brukte det fortjente en reaksjon fra politiet. Så møtte jeg – som jurist, advokat og nå som jurist i Stiftelsen Rettferd – alle dem som faktisk hadde fått smake pisken.

I dag er jobben min å bistå folk med å søke oppreisning etter inngrep fra politiet og innboksen min er full av skjebner. Det er folk på femti som er kjenninger og som har fått livene sine systematisk ødelagt av et politi og et rettsvesen som gjør «det som virker».

Det er ungdom og det er voksne som sliter med PTSD og som har fått livene sine mer eller mindre ødelagt av straffeapparatet – ofte på grunn av helt mikroskopiske mengder med alternative rusmidler. Ikke nødvendigvis på grunn av straffen som sådan, men av politiets aksjoner og stigmaet.

Bengt Waldow.

Hvordan ville Endal stilt seg til dagens straffelinje om det var hans datter på femten som ble hentet og gråtende kledd naken av en politimann og kastet på glattcelle for å ha hatt ett gram med hasj på seg? Hvordan ville Endal stilt seg til dagens straffelinje om det var han politiet endevendte hjemmet til fordi han hadde store pupiller og oppførte seg «påfallende» på byen?

Å si at dagens straffelinje funker fordi bruken av narkotika er lav er det ikke vitenskapelig belegg for. Det er mye mer komplekst enn som så. Men det er uansett ikke mitt poeng.

I sin «folkehelsetilnærming» overser Endal den enorme uhelse som påføres dem som velger et annet – og kan hende mindre farlig – rusmiddel enn alkohol.

Straff er samfunnets aller sterkeste virkemiddel og politiet er vårt farligste våpen. Kan han se foreldrene til et barn, som ikke så noe annen utvei enn selvmord etter å ha blitt tatt på skolen med et gram hasj, i øynene og fremføre sitt forsvar for straffelinjen?

Jeg kan det ikke. Og jeg kan ikke leve med et system som dytter titusenvis av unge og voksne «under bussen» fordi det kanskje bidrar til en minimal reduksjon i bruken av andre – og kan hende mindre skadelige – rusmidler enn alkohol.

Mitt standpunkt forbyr meg å ville straffe folk som ikke skader andre enn seg selv, nær sagt uansett hvilken folkehelsemessig gevinst som eventuelt kan oppnås. Det standpunktet har jeg kommet fram til etter å ha møtt og sett med egne øyne hvilken enorm uhelse, hvilket hat og stigma som er et resultat av dagens straffelinje.

Jeg kan forstå at Endal synes at dagens politikk funker. Den funker fint for meg også. Men den funker helt utrolig dårlig for de tusenvis av unge og voksne som politiet og rettssystemet hvert år straffer, stigmatiserer og skyver ut i utenforskap fordi de har valgt et annet rusmiddel enn alkohol.

Derfor er jeg for avkriminalisering. Om Endal vil kalle dette standpunktet ideologisk – ja vel.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt