Debatt

Stiene våre må klimasikres

Naturskader vil oppstå på steder som tidligere ikke har vært utsatt for det.

Fremover må klimatilpasning bli like viktig for friluftslivets infrastruktur som det i dag er for byutvikling, samferdsel og større utbyggingsprosjekter, skriver kronikkforfatterne.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Sommerens tragiske hendelse i Nord-Italia der 11 mennesker mistet livet etter at en isbre kollapset og utløste et skred over flere stier og turruter, er noe vi vil kunne oppleve mer av fremover. Også i Norge.

Klimaendringene gjør været villere, varmere og våtere. Marmolada-fjellet i Dolomittene, der sommerens ulykke skjedde, har opplevd en snøfattig vinter og ekstreme temperaturer denne sommeren.

Det siste århundret har temperaturen i Alpene økt med to grader, dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet. Italias statsminister Mario Draghi slo derfor raskt fast at ulykken i Dolomittene skyldtes klimaendringene.

Klimatilpasning er foreløpig et lite brukt prinsipp for utvikling og vedlikehold av stier, turruter og turmål. Det må vi raskt endre. Fremover må klimatilpasning bli like viktig for friluftslivets infrastruktur som det i dag er for byutvikling, samferdsel og større utbyggingsprosjekter.

Kronikkforfatterne Dag Terje Solvang (til venstre) og Trygve Sunde Kolderup (til høyre).


Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største friluftsorganisasjon. Vi merker og vedlikeholder 22 000 kilometer med stier over hele landet. Særlig de siste årene har vi sett hvordan klimaendringene – ofte i kombinasjon med besøksvekst på turmålene – får betydning for vårt arbeid.

Kraftig regn øker blant annet faren for jordskred og erosjon, og flere steder ser vi at behovet for reparasjon av broer i fjellet, klopping av stadig våtere stier, gjengroing og omlegging og flytting av skredutsatte ruter øker.

Erfaring fra andre land viser at stier og ruter må stenges eller legges om på grunn av økt risiko for steinsprang og skred, ofte som følge av at permafrosten tiner og at fjellet ikke lenger klarer å holde på løsmassene.

I tillegg til konsekvensene av klimaendringene i naturen og på turstiene, har forskningsprosjektet CLIMTOUR sett på sammenhengen mellom nedbør og redningsaksjoner. På det populære turmålet Trolltunga ser man, naturlig nok, at det er flest redningsaksjoner når det er nedbør og dårlig vær.

Som følge av klimaendringene vil antallet dager med ekstreme nedbørsmengder øke med 10–15 prosent i Jotunheimen, fortrinnsvis i sommerhalvåret. Det betyr altså flere dager med styrtregn på et tidspunkt da mange er på fjelltur.

Tilpasning til klimaendringer gjør det frivillige stiarbeidet mer kostnadskrevende.

Mindre forutsigbart vær i kombinasjon med at flere mennesker søker større utfordringer og samtidig har større forventninger til tilrettelegging og hjelp, gjør det sannsynlig med flere redningsaksjoner på norske turmål i årene framover.

I større grad enn i andre land er friluftslivet i Norge drevet av frivillighet, og de fleste steder er det frivillige som merker og vedlikeholder turrutene våre. Stiarbeidet gjøres hovedsakelig på dugnad av frivillige turentusiaster som bruker helger og fritid på dette.

De siste årene har arbeidet vært satt i system og kvalitetssikret gjennom nasjonale standarder og blitt utviklet i større nasjonale samarbeidsprosjekt. Det vil bli enda viktigere fremover.

For frivilligheten vil klimaendringene og nødvendige klimatilpasningstiltak i mange tilfeller kreve spesialkompetanse i prosjektering og utføring, i tillegg til økte kostnader og behov for økt dugnadsinnsats. Klimaendringene innebærer allerede at flere av DNTs lokale turlag må legge om stier og jobbe med klopping i våtere områder.

En intern undersøkelse blant våre turlag viser at 77 prosent opplever at endringer i vær og klima medfører ekstra utfordringer for stiarbeid og tilrettelegging for friluftsliv i området de representerte. Det var særlig konsekvensene av styrtregn/ekstremnedbør og gjengroing/tettere skog som ble trukket fram som endringer som er en utfordring for turlagene.

Tilpasning til klimaendringer gjør det frivillige stiarbeidet mer kostnadskrevende. Uten at tilretteleggingstiltakene dimensjoneres for klimaendringer og økt ferdsel, vil resultatet bli løsninger med kort holdbarhet.

For første gang har DNT i sitt innspill til statsbudsjettet derfor bedt om tilskudd til klimatilpasning av friluftslivets infrastruktur. Vi ser behovet for tilskudd til både preventivt arbeid og reparasjon, og mener det må bygges økt kompetanse på klimatilpasning knyttet til friluftslivets infrastruktur.

Skredet i Dolomittene gikk i et område som ikke har vært regnet som spesielt utsatt. Klimaendringene gjør at det mange steder ikke lenger er tilstrekkelig å stole på historiske erfaringer.

Naturskader vil oppstå på steder som tidligere ikke har vært utsatt for det. For friluftslivets del betyr det at vi må videreutvikle arbeidet vårt og få mer kunnskap og erfaring.

Det blir viktig for å ta vare på naturen og sikkerheten til turister og turfolk i fremtiden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt