Elefanten i rommet

Ikke et vondt ord om elefanten, men den kan fort fylle et lite rom og den forsvinner ikke av seg selv. Slik er det også med overbefolkning – mennesker tar mer og mer plass og «ingen» snakker om det.

I 2022 vil vi nå 8 milliarder mennesker ifølge FN. Befolkningen øker med ca. 220.000 mennesker per døgn. Hver uke kommer det altså 1,6 millioner nye forbrukere til verden. Veksten er størst i Afrika. Sør for Sahara får nå hver kvinne i gjennomsnitt 5,7 barn.

Dette skyldes ikke bare at vi yngler som kaniner, men også at vi ikke lenger dør som fluer. Kurt Oddekalv, tidligere leder for Miljøvernforbundet, hevdet at vår evne til å overleve og reprodusere oss selv i tillegg til at vi forbruker mer og mer av ressursene på en klode som skal huse flere enn bare oss mennesker, er verdens største miljøproblem.

Hva er planen? Eget hus, jobb, transport, fine ferier, nok mat og rent vann til alle? Utrydde fattigdom? Tror vi at velstandsveksten aldri vil ta slutt?

Å jo da, det vil den. Befolkningsøkningen er en katastrofe for naturen. Regnskog brennes og dyrkes opp, elvevann omfordeles og grunnvann pumpes opp fra store dyp, noe som gir tørke. Overfiske, flatehogst og nedbygging av matjord. Sprøytemidler og kunstgjødsel er en direkte trussel mot jordsmonnet, grunnvannet og det biologiske mangfoldet.

Vi fortrenger dyr og planter. Infrastruktur tar stadig større deler av deres leveområder. Våtmarkene minker, noe som rammer blant annet trekkfugler og reduserer beskyttelse mot flomskader og ras. Rovdyrene må dø fordi vi bruker deres habitater. Insekter, fugler, krypdyr og små pattedyr, planter, sopparter og trær blir rammet.

En irreversibel sjette masseutryddelse er i gang.

Alt som gagner menneskene her og nå trumfer naturens behov. Vi gir det en moralsk begrunnelse, vi setter oss selv øverst og først. Vi fråtser i jordens matfat, koste hva det koste vil for naturen. Vi forlanger å få så mange barn vi ønsker, og at naturen må vær så god tilpasse seg alle krav dette fører til. Det er vår rett fordi vi er mennesker, et antroposentrisk syn.

Nesten ingen vil diskutere denne situasjonen. Men vi kan ikke overleve som art uten natur.

[ Endringene i klimaet står ikke stille. Klimapolitikken derimot, virker frosset fast ]

Klimaendringer og naturkrisen er symptomer, det er overbefolkningen som er problemet. Nå ødelegger vi naturen i et tempo verden aldri har sett før. Det fins ingen miljøproblemer som ikke har sammenheng med overbefolkning.

David Attenborough har sagt det slik: «Menneskeheten kan ikke lenger få lov til å vokse på samme gamle, ukontrollerte måte. Hvis vi ikke tar styring på befolkningsstørrelsen vår, vil naturen gjøre det for oss – og det er verdens fattige som vil lide mest.»

Hvis alle i verden forbrukte som vi gjør i Norge, ville vi trenge 2,69 jordkloder per år. I Norge nådde vi «earth overshoot day» 12. april. Da hadde vi brukt opp vår andel av jordens ressurser for i år.

Resten av året bør vi leve av luftsuppe og venteboller. Vi har hatt flere tiår med velstandsvekst, eksotiske utenlandsreiser og kjøpebonanza. Er vi villige til å fire på krava? Neppe. Her er det vel bånn gass helt til vi møter veggen. Det blir et pinefullt endelikt for de etter oss på en død planet.

Naturens egne metoder mot overpopulerte arter er hungersnød og sykdommer. Naturen har hittil bydd på ebola, SARS og covid, men ingenting biter på oss – ikke så det monner.

Vi må bli færre og vi må forbruke mindre. Oddekalvs kur er at hvert land må finne ut hvor mange mennesker landet kan fø med ca. 10–20 % matimport. Klimaendringer og monokulturavlinger fører til matmangel. Brakk jord må dyrkes opp, matvareprisene må opp og økologisk dyrking – som gjør jorda bærekraftig i generasjoner – må bli hovedregelen.

[ Mens sommeren er på sitt vakreste, føler jeg på en uro. ]

Global bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse er likevel ikke mulig med ubegrenset befolkningsvekst og mål om økonomisk vekst. Erna Solberg oppmuntret oss til å få flere barn. Det var dumt å motivere nordmenn til å produsere flere storforbrukere.

Høye fødselstall handler om biologisk reformeringsbehov, økonomisk sikkerhet, kulturell status og religiøse tabu mot familieplanlegging. Det biologisk funderte reproduksjonsbehovet kan reguleres gjennom folkeopplysning og lettere tilgang til adopsjon.

Tilbudet om kunstig befruktning bør avvikles. De økonomiske insentivene for å få barn kan fjernes. Når levestandarden økes, synker fødselstallene. I vestlige land ligger fødselstallene relativt lavt, fra 1,5-2,2.

Kultur ligger dypt i oss, men vi er påvirkelige overfor den kulturelle konteksten. Her vil økte rettigheter for kvinner, og å få kvinner ut i arbeidslivet hjelpe. Religiøse tabuer, lover mot og negative holdninger til abort og prevensjon er kvinneundertrykkende. Slike holdninger må endres. Prevensjon må være billig eller gratis.

Politikerne våre må ta raske grep, adressere sammenhengen mellom overbefolkning og natur-/klimakrisen og lage en tydelig handlingsplan for alle verdens land med 1–2-barnspolitikk. Science fiction-dystopier er i ferd med å bli en realitet. Ting blir ikke borte selv om vi ikke snakker om det. Elefanten vokser og fyller hele rommet.

Katastrofen kommer nærmere for hver dag. Politikerne må ta dette på alvor, og ikke oppfordre oss til å få flere barn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen