Debatt

Hvor er regjeringen?

Uten ideelle aktører går ikke Velferds-Norge rundt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er ti år siden daværende statsråd Rigmor Aasrud undertegnet en samarbeidsavtale med Virke og ideell sektor på vegne av Stoltenberg-regjeringen. Solberg-regjeringene videreførte samarbeidsavtalen. Fra regjeringen Støre har det vært skremmende stille.

Vi trenger en ny samarbeidsavtale. Skal ideelle virksomheter kunne rekruttere og motivere folk til velferdstjenester, skal de kunne tilpasse seg nye krav og utvikle seg, må myndighetene vise forståelse for at ideell sektor er annerledes enn offentlig sektor og kommersielle virksomheter.

Med Hurdalsplattformen sendte regjeringen positive signaler, og lovnader ble gitt. Siden har lite skjedd, og sektoren er urolig for at den igjen er blitt en blind flekk i den polariserte debatten om offentlige eller private velferdstjenester.

Det er i så fall svært bekymringsverdig. Vi vet at uten ideelle aktører går ikke Velferds-Norge rundt.

Erik Eide, bransjedirektør ideell og frivillighet, Virke.

Ikke bare bidrar de til et mangfold i tilbudet til befolkningen, de er også en sikkerhet for at folk får de tjenestene de trenger, uansett hvor de er i livsløpet. Sykehjem, tilbud i barnevernet, rusomsorg, arbeids- og inkluderingstiltak og rehabilitering er bare noen av tjenestene de ideelle bidrar med til velferdssamfunnet vårt. Om lag 500.000 mennesker i Oslo og Bergen har ideelle sykehus som sitt nærsykehus.

Avtalen som ble inngått av Stoltenberg-regjeringen skapte et grunnlag for dialog og muligheter for ideelle virksomheter til å utvikle seg i et rom mellom offentlig sektor og kommersielle tjenestetilbydere.

På vegne av ideell sektor har Virke, som hovedorganisasjon for de fleste ideelle virksomheter i Norge, i mange måneder etterlyst en tilsvarende avtale med regjeringen Støre.

Dagens avtaler er for stivbeinte.

Regjeringen har snakket varmt om å videreføre godt samarbeid med ideelle aktører i velferdssystemet, og å sikre handlingsrom for å ta i bruk målrettede verktøy for slikt samarbeid.

Samtidig har vi med bekymring notert oss at helseforetakene ikke har tatt i bruk reserverte anbudskonkurranser for ideelle aktører, og at utvalget – også omtalt som kommersialiseringsutvalget – som skal se på bransjespesifikke definisjoner av ideelle aktører ikke er satt ned ennå.

Det haster på mange områder å ta opp dialogen rundt regjeringens engasjement i å sikre et samarbeid med ideell sektor.

I 2021 lanserte Virke «Veikart for ideell vekst». Veikartet, utarbeidet av eksperter og politikere fra både venstre- og høyresiden, beskriver ideell sektors rolle og fortrinn. Her er også konkrete anbefalinger, som det vil være naturlig å ta opp i dialogen fremover:

  • Vi trenger et register for ideelle aktører. Det vil definere sektoren, og dermed forenkle rammevilkårene, eksempelvis rundt reserverte konkurranser.
  • Det er et behov for en gjennomgang av rammeverket for investeringer i formålsbygg i ideelt eie. Ideelle, som ikke bruker midler på utbytte, finner vanskelig investorer.
  • Vi må få på plass en forvaltningspolitikk for ideell sektor på ulike departementers ansvarsområde.
  • Større samfunnsmessige endringer, med koronapandemien og et ustabilt energimarked som eksempler, har vist at dagens avtaler er for stivbeinte.

En samarbeidsavtale med ideell sektor handler ikke om at staten skal binde seg til masten, verken budsjettmessig eller lovmessig. Men det handler om å vise respekt for at dette er en egen sektor, som må behandles noe annerledes enn offentlig og privat, kommersiell sektor.

De skiller seg fra offentlig sektor ved at de er private, og de kan teknisk sett gå konkurs. Det kan ikke offentlige sykehus, omsorgsinstitusjoner, skoler og barnehager. De skiller seg fra kommersielle virksomheter ved at de ikke arbeider for overskudd og utbytte til eierne. De er fundert på et ideelt grunnlag.

I tillegg må vi ikke glemme evnen de har når det kommer til å mobilisere frivilligheten, en sterk kraft som står helt sentralt i den norske modellen.

Det er med andre ord ikke uten grunn at det politiske Norge har samlet seg gjennom en rekke vedtak om at ideelle aktører skal utgjøre en større del av velferdssystemet i årene som kommer.

Norge har en av verdens beste velferdsmodeller. Men vi vet at den kommer til å bli satt under press fremover. Ideell sektor er beredt til samarbeid og dialog for å løse de utfordringene som ligger foran oss. Er regjeringen?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt