Debatt

Frihet for hvem?

Det er all grunn til å bli skremt av det som skjer i USA nå.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Denne uken feiret USA nasjonaldagen sin 4. juli. Dagen som symboliserer frihet, demokrati og likhet. Det er skremmende ironisk, når det foregår en krig mot kvinners rettigheter.

USAs innbyggere lever nå i en verden der kvinner anbefales å slutte å bruke apper som sporer menstruasjonssyklusen deres. Det er i frykt for at myndighetene skal beslaglegge app-informasjonen og bruke dette som et redskap til å kontrollere om kvinner tar abort eller ikke.

De lever i en verden hvor en 10 gammel jente i Ohio ble gravid som følge av voldtekt og måtte reise til nabostaten for å få tatt. En verden der amerikanske kvinner har færre rettigheter enn mødre deres hadde. Mange kan ikke fatte det.

Hvordan kunne USA havne her? Men de har vært på vei dit i årevis.

Embla Imset, skribent og masterstudent.

Abort som spillebrikke

Obama gikk til valg i 2007 på at han skulle gjøre abort til en lovfestet rett og lovte Planned Parenthood at det var det første han skulle gjøre som president. Fra 2009 til 2011 under hans presidentperiode hadde demokratene flertall i både senatet og representantenes hus, og de satt med presidentskapet. Venstresiden hadde med andre ord all mulighet til å få lovfestet retten til abort igjennom «Freedom of choice act» som Obama gikk til valg på. Det samme løfte om å beskytte abortloven gikk Biden til valg på. I 2009 uttalte Obama administrasjonen at abort «Is not the highest legislative priority».

Partiet som snudde

Abortrettighetene til amerikanske kvinner har vært under konstant angrep helt siden Roe vs. Vade ble vedtatt for 50 år siden. Fra 2013 og frem til i dag har 27 stater forsøkt eller klart å innføre «heartbeat bill», altså forbud mot å ta abort etter seks uker. Denne loven har vært sterkt fremmet av republikanere, partiet som for 50 år siden aksjonerte for kvinners rett til abort. Republikanere høstet også massiv kritikk etter at 200 republikanske representanter tidligere i år stemte imot tiltaksplanen for å bekjempe morsmelkerstatningsmangelen i USA. Til forskjell stemte alle demokratene unntatt én for å vedta loven.

«Don’t say gay»

Utviklingen av konservativ abortlovgivning kan sees i sammenheng med nedskalering av andre hardtvunnede rettigheter i USA. Det siste året har det amerikanske nyhetsbildet vært preget av angrep etter angrep på rettighetene til svarte, kvinner, skeive og andre minoriteter. Samtidig føres en hard krig mot kunnskap. Utdanningsinstitusjoner og lærere har fått innskrenkede rettigheter og forbud mot å undervise om seksualitet. Dette rammer all læring om seksualitet, men spesielt undervisning om skeiv seksualitet og kjønnsidentitet. Loven, kjent som «Don’t say gay bill» ble vedtatt i Florida i mars. Den krever at skoler og lærere gir beskjed til foresatte innen seks uker etter å ha funnet ut at eleven er en del av LGBT+. Denne informasjonen skal også sendes ut til de andre elevenes foresatte. Lærere oppfordres også til å ikke ha bilder av partnere ved samme kjønn på skrivebordet eller snakke om egen seksualitet.

Innføring av loven har gjort det forbudt for lærere å undervise eller snakke om skeiv seksualitet med elevene. Bøker med skeivt mangfold blir flagget og fjernet fra klasserommene. Casey Scott, en panseksuell lærer ved en skole i Florida, ble sparket fra skolen hun jobbet på etter å ha svart på et spørsmål om hennes seksuelle orientering fra en elev.

Samtidig vedtar flere og flere stater transfiendtlige lover. Flere skoleelever og studenter, bla. i Florida, har blitt truet med å bli sparket ut fra læringsinstitusjonen sin hvis de offentlig snakker om å være homofil. De samme barna blir i skoletiden trent opp til hvordan de skal handle under en eventuell skoleskyting, mens høyesterett vedtar lover som beskytter og utvider retten til å bære våpen.

Konverteringsterapi og grooming

De samme kreftene som er i spill i USA har vi også sett i Norge. Senest under skytingen på London Pub natt til 25. juni. I forkant av dette raste debatten i norske medier om transrettigheter, konverteringsterapi og sosial kontroll i det skeive miljøet. Under kronikker om pride sto kommentarer som sammenliknet undervisning om transpersoner og LGBT+ med grooming, retorikk man kjenner igjen fra USA. Flere skeive uttalte at de syntes retorikken som ble brukt imot Pride var ekstra hard i år og dro flere likhetstrekk mot retorikken brukt i USA. Og likheten stopper ikke der. Senest i 2018 ble abort brukt som spillebrikke i Norge. Da forsøkte Erna Solberg og forhandlet med Krf om regjeringsplass i bytte mot innskrenkede abortrettigheter. Dette høstet massiv kritikk, og det ble bemerket at ved forhandlinger er kvinner- og andre minoriteters rettigheter det første som ofres. Dette er en utvikling vi i Norge må være oppmerksomme på og engasjere oss imot for å ikke havne i den situasjonen USA er i dag.

Hva blir det neste?

Amerikanske høyesterett har allerede opphevet påbudet om å informere om rettigheter som blant annet beskytter mot selvinkriminering og utspørring uten advokat, såkalte «Miranda rights» ved arrestasjoner. 30 juni ble det også rapport om at de vil på nytt behandle Moore vs. Harper, altså lovgivning som beskytter mot stemmefusk. Dette kan bety at stater kan sette til side valgresultatet og undertrykke stemmegivning. Høyesterettsdommer Clarence Thomas har også uttalt at høyesterett vil se nærmere på likekjønnsekteskap, tilgang på p-piller og forbud mot homofili, da disse ikke er spesifikt nevnt i føderal lovgivning eller i grunnloven.

En ting er sikkert, USA går en mørk fremtid i vente. Og vi har all grunn til å bli skremt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt