Debatt

Slitasjen er stor nok nå

Vi har ikke tid til mer av Høyres kommunereform.

Høyres kommunereform spiser ressurser, mener Lene Vågslid (Ap). På bildet: Tidligere statsminister Erna Solberg (H) skåler etter å ha levert søknad om kommunesammenslåing i 2015.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter snart ti år med diskusjoner om hvilke kommuner som skal slå seg sammen, må vi komme oss videre. Mari Holm Lønsets og Høyres varsler de siste dagene om behovet for en ny kommunereform må rykkes opp ved roten. Det er på tide at nasjonale politikere snakker om andre løsning for å utvikle kommune-Norge enn strukturer og tvang.

I det siste har vi kunnet lese mye om oppløsning av kommuner.

Forrige regjering valgte å bruke tvang mot flere kommuner for å få de grensene de ønsket. Flere reagerte på dette og lokalpolitikere følte seg overkjørt. Det var demoraliserende for lokaldemokratiet. Ap stemte nei til tvangssammenslåinger og når vi kom i regjering åpnet vi for en kort prosess for å oppløse tvangssammenslåinger.

I dag har vi åtte kommuner som ble til med tvang i 2020. Èn av disse blir delvis oppløst 1. januar 2024, Haram går ut av Ålesund. I tillegg er det opp til innbyggerne i Søgne og Songdalen og avgjøre sin framtid.

Nå er strek satt for oppryddingen etter Lønsets Høyre.

Lene Vågslid, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Det betyr ikke at AP er mot kommunesammenslåinger. Vi stemte for alle frivillige sammenslåinger. Det var tross alt flest Ap-ordførere blant de kommunene som slo seg sammen i 2020. Men det er de lokalt som best kan vurdere om tjenestene kan bli bedre ved å slå kommunene sammen. Og kvalitet på tjenestene er det viktigste for Arbeiderpartiet.

Vi vet at kommunereformen har tæret på lokalt, også i kommuner som ikke slår seg sammen. I en rapport fra NORCE peker informanter på at kommunereformen bidro til å stanse samarbeid, svekket tilliten mellom kommuner og nye samarbeid på tvers av kommunegrenser gikk trått.

I en evaluering fra IRIS av byregionprogrammet trekkes kommunereformen som den mest hemmende faktoren for utviklingssamarbeid. Reformen skapte vansker, hemmet framdrift og gjennomføring av resultater. Nesten 2/3 av prosjektlederne mente at kommunereformprosessen hadde hemmet resultatoppnåelse i prosjektet. De brukt ord som at «Kommunereformen overskygget alt, tok all oppmerksomhet, og umuliggjorde framdrift i en del prosesser.»

Det er lett å glemme, men kommunereformen berørte alle landets 356 kommuner, selv om bare 1/3 av landets innbyggere bodde i en kommune som slo seg sammen. Alle lokalpolitikere og rådmenn i hele landet måtte bruke mye tid på tidkrevende prosesser. Og resultatet ble mer strekk i laget. Det ble flere store kommuner, men antallet små kommuner er fortsatt høyt.

Nå er de fleste kommuner ferdigdiskutert. Nye avtaler om interkommunale samarbeid og oppgavefelleskap er signert. Et nytt tiår med mer krangling er ikke medisinen for bedre tjenester i kommune-Norge. Derfor sier vi nei til Høyres forslag om en ny runde med sammenslåinger.

Det er desto mer gledelig å se hvordan de fire kommunene i Vestre Varanger etablerer felles tjenester. Det er ikke realistisk å slå sammen Tana, Båtsfjord, Nesseby og Berlevåg som sammen er like stort som halve Agder i areal. De er ufrivillig små. Geografi og befolkningsmønster gjør kommunesammenslåing uaktuelt. Men hver for seg er disse kommune også for små til å løse alle oppgavene de er pålagt å gjennomføre.

Men de kan samarbeid bedre. Så nå skal barnevernet ledes fra Tana, forvaltningskontor for helse fra Båtsfjord, IKT skal ledes fra Nesseby og økonomiarbeidet ledes fra Berlevåg. Samarbeid skal bidra til å opprettholde og heve kompetanse, samtidig som innbyggerne får best mulig kvalitet, likebehandling og rettsikkerhet. Målet er mer robust tjenester, større fagmiljø og mer attraktive arbeidsplasser. En målsetning som er forvekslende lik Høyres mål med kommunereformen.

Jeg heier på kommunene i Vestre Varanger, og håper det vil sikre rettsikkerheten til barn som møter barnevernet og de kan utvikle nye digitale løsninger som innbyggerne kan bruke. Det er dette vi må jobbe med framover.

Det er flere veier til bedre tjenester i kommune-Norge. Vestre Varanger viser det. Framover må vi snakke mer om nye løsninger og nye grep. Som at regjeringens tillitsreform skal gi ansatte mer tid til å utvikle kvaliteten på tjenester framfor detaljerte rapporteringskrav vi ikke trenger.

Frikommuneforsøkene i Danmark kan også være en inspirasjon til mer innovasjon i kommune-Norge. I Danmark får utvalgte kommuner styre et velferdsområdet akkurat som de vil, nesten helt uavhengig av statlig regelverk. Norsk lovverk gjør det krevende å kopiere danskene, men det året jeg var født (1986) var sist gang Norge gjennomførte lignende frikommuneforsøk. Forsøk fra Grimstad om å samordne styring av sosialhjelp, trygd og arbeidsmarkedstiltak for unge var en av flere erfaringer som var nyttige i utformingen av NAV-reformen. En forutsetning for frikommuneforsøkene på 80-tallet var et bred stortingsflertall som sikret gjennomslagskraft og varighet. Det manglet kommunereformen.

Jeg inviterer Høyre og Mari Holm Lønset til bidra til med nye løsninger for framtidens tjenester i kommune-Norge. Vi har ikke tid til mer av Høyres kommunereform. Det spiser ressurser. Det er nok nå.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt