I forrige uke kunne NRK fortelle om Egil Fjeldstad som arrangerer «straight pride» i hjemkommunen Øyer. Han mener feiringen av pride har ført til «indoktrinering og hjernevasking av barn og unge». Det er noe av det dummeste jeg noen gang har hørt.
[ Elin Ørjasæter om venstresida: – Jeg hater den selvgode moralismen (+) ]
Uttalelsene til Fjeldstad tyder på at han ikke har nok kunnskap om diskriminering av LHBTI+-personer og kampen mot dette. Han fremstår både fordomsfull og skremt. Når du blir skremt av kamp mot diskriminering og feiring av mangfold, som er nettopp det pride er, da har du et stort problem.
Fjeldstad må rett og slett lese seg opp og ta seg sammen.
Det siste vi trenger er en festival som feirer en allerede privilegert gruppe i samfunnet, når en annen opplever fordommer og diskriminering hele tiden. Heterofile cis-personer som gruppe har aldri vært utsatt for diskriminering fra myndighetene med bakgrunn i hvem de elsker eller hvem de er.
Det er ingen som er redd for å fortelle at de er en heterofil cis-mann.
[ Erling Lae har hatt sitt livs tøffeste vinter: – Det kunne gått så veldig galt (+) ]
Men for LHBTI+-personer er realiteten en helt annen. I 68 land er det kriminelt å være homofil. Homofile og lesbiske par blir banket opp på byen og kalt «jævla homser». Hver femte nordmann synes det er ubehagelig å se homofile kysse. Transpersoner blir skjelt ut åpenlyst på åpen gate. Denne hverdagen opplever ikke Fjeldstad som en heterofil cis-mann.
Vi har en lang vei igjen å gå for å bekjempe hat, fordommer og diskriminering rettet mot LHBTI+-personer. Da trenger vi at alle står sammen i denne kampen. I stedet for å lage en alternativ mot-markering, håper jeg Fjeldstad neste år blir med i prideparaden. Da vil han nok se at det ikke er så skummelt som han tror.