Debatt

Kritikerne må bli hørt

Det er nødvendig med en ærlig debatt om Ocean Space Centre.

Dronefoto av skipsmodelltanken på Tyholt i Trondheim. Skipsmodelltanken har hatt en sentral rolle i det maritime forskningsmiljøet i Trondheim siden den ble åpnet i 1939. Den skal nå rives og det skal bygges Ocean Space Center.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi er alle enige i at det er svært viktig å satse på framtidsrettet forskning og utvikling innen marin teknologi. Jeg mener derfor at det også er svært viktig at det hydrodynamiske fagmiljøet blir hørt for å sikre at innholdet i Ocean Space Centre blir faglig forankret. Per i dag er ikke det tilfelle, og jeg frykter det kommer til å få alvorlige konsekvenser for den faglige utviklingen og konkurranseevnen i framtiden.

Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef, hevder med sitt debattinnlegg at kommentarer der kritiske spørsmål om Ocean Space Centre reises, både «fomler med faktagrunnlaget» og «bommer med sin havromskritikk». Dette gir lett inntrykk av at kritiske spørsmål rundt OSC er uønsket, og nettopp derfor er det nødvendig med en åpen og ærlig debatt omkring OSC der all kritikk får komme tydelig fram.

Gjørv framstiller eget innlegg som en klargjøring av faktagrunnlaget.

I virkeligheten tilslører, overser og feilinformerer det om motpartens synspunkter. At en av OSCs fremste forkjempere ikke ønsker å slippe til kritikernes argumenter, er kanskje ikke annet enn å vente når så mye står på spill.

Samtidig bekrefter det kritikernes viktigste poeng.

Elin Marita Hermundstad.

Prosjektet har endt opp uten faglig forankring fordi det har blitt formet gjennom politisk press og innspill fra aktører på høyt nivå i ulike organisasjoner, inklusive Sintef og NTNU. Sentrale fagfolk innen hydrodynamisk forskning har ikke blitt hørt, selv om det er de som sitter på den nødvendige fagkunnskapen til å kunne uttale seg om de faglige behovene.

Gjørv viderefører argumentasjonen om at kritikken knyttet til planene for OSC blant annet handler om at numeriske simuleringer overflødiggjør modellforsøk. Dette er uriktig. Modellforsøk vil det være behov for i uoverskuelig framtid, men stadig mer vil erstattes av numeriske simuleringer og fullskalatesting.

Dette bekreftes også av bransjeaktører som Equinor, men som Gjørv unnlater å nevne. Den faglige kritikken av OSC handler om at rehabilitering anses som et bedre alternativ enn å rive fullt brukbare og ettertraktede anlegg bare for å bygge opp igjen med samme funksjonalitet som før.

Gjørv framstiller dagens anlegg som svært dårlig, men paradoksalt hevder hun samtidig at bassenget er fullbooket. Når kunder fra Equinor på sin side uttaler at dagens havbasseng dekker deres behov for modellforsøk, burde man lyttet bedre til både fagmiljøet og bransjen.

Man bør gå tilbake til konklusjonen fra den opprinnelige kvalitetssikringsrapporten KS1 fra 2017 som er et godt stykke arbeid, og som slår fast at rehabilitering av dagen anlegg er beste alternativ. De nåværende planene for OSC bygger derimot på en supplerende analyse som et sviktende grunnlag, blant annet pga. lite troverdige og hemmeligholdte markedsanalyser. Dette har bl.a. ført til at det planlegges å bygge et såkalt sjøgangsbasseng, som er OSCs største ankepunkt.

Dette bassenget vil ikke være egnet til forsøk med forankrede konstruksjoner, slik som for eksempel havvind, havbruk og flytebruer. Det kan i hovedsak brukes til å teste skip i bølger, men dette behovet er meget begrenset, og disse forsøkene kan uansett gjøres i havbassenget, slik som i dag.

Hvis OSC realiseres som planlagt er det stor risiko for at det vil sende Tyholtmiljøet tilbake til fortiden, der bassengtesting er hovedgeskjeften.

Miljøet vil miste konkurranseevne både pga. liten tverrfaglighet og fleksibilitet, og fordi man ikke følger utviklingen i bransjen som går mer og mer over til numeriske simuleringer og fullskalatesting, uavhengig av hva Gjørv påstår. OSC bør i stedet satse på bærekraftig rehabilitering samt utvikling av kunnskap, mennesker og kultur som transformerer organisasjonen og gir den de nødvendige kapasiteter til å møte framtidens kjente og ukjente utfordringer.

Det at mange næringslivsaktører og andre framstår som positive til OSC handler i stor grad om at de fleste ikke har nok innsikt i prosjektet og/eller fagområdet til å skaffe seg en selvstendig oppfatning. De fleste store prosjekter blir til gjennom en visjon som er egnet til å skape store forventninger for å fange interesse, skaffe samarbeidspartnere og finansiering. Dette gjelder i aller høyeste grad OSC, som nærmest er blitt et synonym på grønt skifte, bærekraft og framtidsrettet forskning. Og hvem er ikke for det?

Å være for OSC er blitt et viktig politisk ståsted.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt