Debatt

Den usynlige kriminaliteten

Hvis et foretak raner deg skjer det ingenting. Med dagens lovgivning er det vanskelig å påvise personlig ansvar og skyld overfor ledende personer i foretakene.

Den usynlige foretakskriminaliteten må synliggjøres. Det haster, skriver innleggsforfatterne.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hvis du raner banken, havner du i fengsel. Hvis et foretak raner deg, skjer det derimot ingenting. Historien om foretakskriminalitet er en historie om ulikhet i møtet med loven, hemmelighold, samfunnsskade og manglende samfunnsansvar.

I Norge har vi foretaksstraff, men foretakskriminalitet er fraværende i språket vårt. Det er flere grunner til at det er slik. Sterke krefter ønsker å holde denne kriminaliteten usynlig. For Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag (NTL) er dette uakseptabelt.

Foretakskriminaliteten dreier seg om alt fra skattesvindel, hvitvasking, bedrageri – til kriminalitet begått mot forbrukere, arbeidstakere, natur og miljø. I Norge er vi best kjent med arbeidslivskriminalitet, skattesvindel og noen få korrupsjonssaker. Altfor få saker blir anmeldt, etterforsket og straffet. De foretakskriminelle opplever svært lav risiko for å bli oppdaget og straffet.

Kjersti Barsok, leder av Norsk Tjenestemannlag (NTL) og leder av Fagforbundet Mette Nord.

Lovbrudd skal aldri lønne seg

Internasjonal forskning viser at økonomiske kriminalitetsformer koster 4–20 ganger mer enn hva den tradisjonelle kriminaliteten koster samfunnet – avhengig av hvilke nasjoner vi snakker om. Når foretak bryter loven, er det fordi lovbrudd lønner seg. Det er snakk om et profittjag som rammer utsatte og sårbare hardest.

Vi vet altfor lite også om kostnadene ved miljøskadelige utslipp, matbårne sykdommer og skader som forårsakes av eksempelvis den farmasøytiske industrien. Vi vet lite om omfanget av finansinstitusjonenes bedragerier av både forbrukere og samfunn. Og vi vet svært lite om omfanget av lønnstyveriene som begås av foretak.

Noe vi vet mye om er de samfunnsøkonomiske kostnadene i Norge ved arbeidsrelaterte dødsfall, sykdom og skader. I 2016 ble disse kostnadene beregnet til 30 milliarder årlig. Sintef oppgir at det samme år totalt ble behandlet 10.375 arbeidsskader på sykehus. Legemeldt arbeidsrelatert sykefravær var i 2014 totalt 274.336. Vi vet at manglende forebyggingskultur og besparelser på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet er et ledd i virksomheters profittstrategi.

En trussel mot demokratiet

Av de 200 største økonomiene i verden, er hele 157 av dem foretak. De store, multinasjonale selskapene ivrer etter å omsette sin økonomiske makt til politisk makt. Stater som endrer politikk etter nasjonale valg – endringer som foretakene anser som ufordelaktige – møtes nå i økende grad av søksmål. Foretaksmakten er altså blitt så betydelig at de mener de har muskler store nok til å gå til søksmål mot demokratiet som institusjon.

Store foretak har midler til å kjøpe profesjonell hjelp fra tilretteleggere. Det er sjelden disse tilretteleggerne – advokater, revisorer, regnskapsførere og finansinstitusjoner – blir straffeforfulgt.

Lovverket må endres

Store foretak bruker betydelige ressurser for å kunne organisere seg bort fra ansvar, skyld og straff. Med dagens lovgivning er det vanskelig å påvise personlig ansvar og skyld overfor ledende personer i foretakene. Etter finanskrisen ble svært få ledere påtalt og straffet, og kunne derfor fortsette med sin «business as usual». Dette skjedde til tross for at mange innbyggere havnet i kriser som følge av tapte pensjoner, hjem og jobber. Resultatet er at innbyggere, spesielt i USA, har tapt tillit til både foretakene og myndighetene.

Det er et paradoks at det argumenteres med stort ansvar når høye lederlønninger forsvares, men at det samme ansvaret fordufter når det er snakk om ledernes ansvar for foretakenes kriminalitet. Foretak straffes lite i Norge. Av alle straffereaksjoner i perioden 2011–2019, utgjorde straff mot foretak bare 0,67 prosent. Straffetiltak mot ledende personer i foretak er enda mye lavere.

Fagforbundet og NTL mener at det er på tide å endre lovverket.

Noen etterforskningssaker, som for eksempel hvitvasking, blir etterforsket internt av selskaper som har ansvar for at lovbruddene skjer.

Trenger flere ressurser

Tilsyn med foretakskriminalitet er svært begrenset, og blir ofte nedprioritert til fordel for tradisjonell kriminalitet. Det vises til at foretakskriminaliteten er komplisert å etterforske, og de få anmeldte sakene blir ofte henlagt. Noen etterforskningssaker, som for eksempel hvitvasking, blir etterforsket internt av selskaper som har ansvar for at lovbruddene skjer. Dette er alvorlig.

Ressursene til tilsyn og kontroll er redusert – samtidig som antall lovbrudd øker.

Det er en kjensgjerning at det er varslere og gravejournalister som oppdager flest lovbrudd – ikke kontrolletatene. Det haster med å bygge opp kompetansen slik at intensjonen om likhet for loven oppfylles. Med bedre og bredere kompetanse blir også de kompliserte sakene enklere. Det er snakk om prioritering av kriminalitet som forårsaker skade og store samfunnskostnader.

Offentlig utredning en god start

Den usynlige foretakskriminaliteten må synliggjøres. Det haster med å bygge opp kunnskap. En bred offentlig utredning om foretakskriminalitet er et klokt utgangspunkt for en framtidig forskningsstrategi. Politikere er avhengig av et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle en politikk som virker. Norge er forskningsmessig på jumboplass. Vi mangler kunnskap, gode statistikker – og dermed også det nødvendige politiske beslutningsgrunnlaget.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt