Debatt

Verken straff eller hjelp?

Det haster med å få på plass oppfølging og behandling av personer med ruslidelser.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er politisk enighet om at mennesker med en rusavhengighet ikke skal straffes for det.

Domstolene har allerede redusert straffenivået i narkotikasaker og Høyesterett har lagt lista for mengde ulovlige rusmidler som skal gi rusavhengige straffeutmålingsfrafall. Onsdag kom nye retningslinjer fra Riksadvokaten som slår fast at rusavhengige ikke skal straffeforfølges for å ha narkotika til eget bruk.

En liten revolusjon.

Håkon Kongsrud Skard,
President i Norsk Psykolog Forening.

Reform er et stort ord og Psykologforeningen har derfor høye forventninger til regjeringens meldte forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Det er uklart hvordan praksisendringen i Høyesterett påvirker reformen, men alle rusbrukere må møtes med respekt og omsorg, ikke trusler om straff. Reformen må gi grunnleggende endringer for alle rusbrukere.

Mange faktorer kompliserer hjelpesøken. Ett eksempel er at kvinner med barn oppsøker hjelp senere enn andre, ofte for sent.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at årsaken er frykt for stigma, straff.

Forebygging må i en reform ikke ha snevre mål om at færrest mulig, typisk barn og unge, skal unngå ulovlige rusmidler. Det bør være et mål, men vi vet at mange prøver uansett tiltak. Forenklede mål vil heller ikke hjelpe voksne rusbrukere som trenger hjelp til å forebygge problematisk rusbruk.

Forebygging og behandling hører til på samme skala. Konsekvenser av rusbruk kan bli så store at en trenger behandling, mens andre kan bruke en hel del rusmidler uten at det er et helseproblem. En kan dessuten være russyk uten å ha en helsehistorikk som gir straffefritak.

Forebygging er hele spennet fra de som aldri har prøvd et ulovlig rusmiddel, til de som har et behandlingsbehov. En forebyggings- og behandlingsreform må gi alle brukere tjenester uten straffetrussel. Enten en er 14 år gammel med risikomarkører for problematisk rusbruk, eller er en 35 år gammel skattebetaler som selv trekker sunnheten i egne rusvaner i tvil så skal det være trygt å oppsøke veiledning og hjelp.

Psykologforeningen støttet med noen forutsetninger en generell avkriminalisering av mindre mengder ulovlige rusmidler.

Kjernen i rusreformen som ble nedstemt i 2021.

Behandling med enveisbillett tilbake til straff ved avbrudd er ikke et godt grunnlag for helsehjelp. De som trenger hjelpen mest «mislykkes» oftere enn andre, og skal altså sendes tilbake i straffesporet om opplegget de er i er betingelse i en straffesak.

Behandling av ruslidelser skjer i spesialisthelsetjenesten (TSB) og i kommunene. I tillegg til et relativt uregulert privat marked der de med penger kan kjøpe tjenester. Behandling i TSB fordrer en diagnose og tilhørende pasientrettigheter. Pasientstatusen impliserer at en er forbi forebygging, men når rusbruken er under kontroll igjen vil forebygging av nye problemer være aktuelt igjen.

Mye kan forbedres i TSB, men Psykologforeningen mener likevel at tyngdepunktet i en forebyggings- og behandlingsreform må ligge i kommunene. Det er vedtatt at alle kommuner skal ha egne rådgivningsenheter for russaker.

Enhetene hvor pliktig oppmøte skulle kreves som alternativ til straff i Solberg-regjeringens reformforslag.

Flere storbyer satser nå offensivt på at enhetene så langt som mulig skal tilby hjelp fremfor straff for rusbrukere. Byene har gjerne kompetansemiljøer, og kan gjøre enhetene til et reelt tilbud. I småkommuner kan man tenke seg at den ene ruskonsulenten, kommunepsykologen eller helsesykepleieren får nytt skilt på døra og utnevnes til «rådgivende enhet». Det kan fungere noen steder, da det er mange dyktige fagfolk der ute. Men lettvintløsninger er likevel oppskriften på ulik tilgang til gode tjenester.

Om regjeringen mener alvor med sin reform betyr det at det må satses tungt på riktig og tilstrekkelig kompetanse i alle kommuner.

Den kommende reformen må bygge på en bred forståelse av forebygging og behandling. Kompetanse og ressurser må sikres, så alle uansett bosted får fullgod og trygg tilgang på hjelp, veiledning og behandling, uten straffetrussel.

Derfor er det positivt at riksadvokaten presiserer at straff ikke er til hjelp for personer som sliter med ruslidelser. Nå haster det å få på plass hjelpen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt