Mangelfull fremstilling av porno

Med Emilie Teige Skrattegård i spissen som programleder, har serieskaperne av den nye NRK-dokumentaren Porno 2022 gjort en iherdig jobb med å lage en serie som viser publikum hva som kjennetegner porno i vår tid.

Det er ingen tvil om at mange vil få en reality check av å lære mer om hvordan pornoen på mange måter har gjennomgått revolusjonære endringer de siste årene, hjulpet av dagens teknologi. Utviklingen skjer i rasende fart, og terskelen senkes stadig for at hvem som helst kan produsere og laste opp egenprodusert pornografisk innhold. Porno i 2022 er alt annet enn et pornoblad i PDF-versjon, og grov voldsporno er tilgjengelig med to tasteklikk.

Likevel makter ikke serien å vise oss nyansene i møte med et komplekst fenomen som porno, både i beskrivelsen av pornoens bakside og når det kommer til forbrukersiden og produksjonssiden. Det er bekymringsverdig.

Dokumentarserien rulles ut fra et farlig utgangspunkt.

[ Emilie Teige Skrattegård: – Enten et ledd i frigjøring, eller et ledd i kvinnefornedrende adferd ]

Programleder Emilie Skrattegård sier det selv i første episode: «Dette er en serie som handler om porno og ikke overgrep». Serien avgrenses altså vekk fra å omhandle pornoens bakside, selv om programlederen selv også erkjenner at man kan finne mange overgrepsvideoer inne på de store pornosidene.

Pornoens karakter i 2022 gjør det nemlig umulig å atskille porno fra overgrep, og fra menneskehandel og utnyttelse. Ikke all porno er utnyttelse og overgrep, men forekomsten av vold og overgrep i pornoen er skremmende stor. Dette kan dreie seg om ekte overgrep eller filmer som viser simulerte overgrep.

Når det kommer til seksuell utnyttelse, også i pornoindustrien, er statistikkene klare på at dette er noe som i all hovedsak rammer jenter og kvinner hardest. Kjønnsdimensjonen, vold mot kvinner og objektiviseringen av jenter og kvinner settes i liten grad på agendaen gjennom dokumentarserien.

De negative kjønnsstereotypiene som mainstream-pornoen presenterer utfordres ikke i tilstrekkelig grad.

[ – Gutten sa: Sex er haram. Da svarte jeg: Hvordan skulle du ellers vært her i dag? ]

Det samme gjelder øvrige sårbarhetsfaktorer som bidrar til at mange, spesielt jenter og kvinner, havner inn i pornoindustrien i mangel på andre valgmuligheter. Slike sårbarhetsfaktorer kan være overgrepserfaringer, fattigdom, rusmisbruk, omsorgsforsømmelse, rasisme og diskriminering – eller i det hele tatt det å være jente eller kvinne.

Vi savner også en skildring av skadevirkningene som kan følge av å ha deltatt i pornoindustrien. For eksempel er andelen som sliter med PTSD (posttraumatisk stresslidelse) som følger av å ha deltatt i pornoinnspilling stor, og ikke minst er det en utrolig høy selvmordsrate blant personer som har medvirket i pornofilmer, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Til kontrast vies mye av spilletiden til alt fra techselskaper som produserer sexleketøy til OnlyFans-aktører og pornoprodusenter får markedsføre seg og sine foretak ganske uimotsagt hos allmennkringkasteren NRK.

Nyanserte kritiske perspektiver blir en mangelvare.

Da blir det ikke representativt at ungdomspanelet i serien kun snakker med folk fra pornobransjen med en sterk stemme. Stemmen til marginaliserte grupper og til alle de som opplever utnyttelse og overgrep mangler.

Siste episode har riktignok noen flere kritiske refleksjoner enn de øvrige, men det hadde vært ønskelig å se slike kritiske perspektiver gjennomsyre hele serien. Resultatet blir at serien ikke evner å tegne et representativt nok bilde av hvordan porno faktisk ser ut i 2022.

I et radiointervju med NRK Østlandssendingen rett etter seriens lansering, var Skrattegård tydelig på å formidle at porno ikke er for barn. Et perspektiv vi så absolutt deler med programlederen. Men glemmes barneperspektivet i serien? Hvis porno ikke er for barn, hva gjør samfunnet for å beskytte barn fra pornoeksponering? Skal NRK spille en rolle her?

[ Husker du din første kjærlighet? Møt de som aldri slo opp (+) ]

Programlederen avslutter serien med en problematisk appell til unge seere: «Hva [porno] skal være i framtiden, det blir opp til oss». Det er en stor ansvarsfraskrivelse dersom vi som samfunn konkluderer med at byrden av den massive tilgangen på voldsporno skal legges på barn og unges skuldre.

Det er på høy tid at foreldre, lærere, politikere, lovgivere og teknologigiganter stepper opp for å gi barn beskyttelse fra eksponering for porno.

Gjennom vårt arbeid som blant annet har resultert i boken «Pornoprat: Slik tar du den viktige samtalen med barn og ungdom», har vi erfart at det er helt essensielt at det legges til rette for kritiske og reflekterte samtaler om pornobruk og pornoindustrien. Samtaler som tar på alvor hvordan barn og voksne utnyttes og krenkes i pornoindustrien, så vel som hvordan pornobruk påvirker barn og unges helse og relasjoner.

Er det noe barn og unge trenger for å forstå hva som kjennetegner porno i 2022, så er det å få økt kunnskap om koblingene mellom menneskehandel, utnyttelse og porno, og også om hvordan tidlig eksponering for porno påvirker holdninger og skaper aksept for kjønnsdiskriminering, rasisme og vold i nære relasjoner.

Det kan dessverre ikke denne serien tilby.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen