Debatt

Når staten skaper gjeldsslaver

Hensynet til innsattes rehabilitering er viktig, men ikke like viktig som statens økonomiske interesser?

Ullersmo
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Omtrent halvparten av alle innsatte i Norge er dømt til å betale erstatning eller bøter. Vår erfaring er at nesten ingen av dem har mulighet til å betale på denne gjelden mens de soner. Løpende renter fører til at kravene vokser seg større og større, til de etter hvert blir uhåndterlige.

En grunntanke i det norske straffegjennomføringssystemet er at domfelte skal tilbakeføres til samfunnet som framtidige lovlydige borgere. De innsatte skal bli våre naboer, kollegaer og produktive medlemmer av nærmiljøet.

Det kan ikke være rettferdig at en person som har sonet ferdig en dom og som skal tilbake i samfunnet, i praksis må fortsette livet som gjeldsslave til staten på grunn av uhåndterbare renter.

Når staten opptrer som den tøffeste innkreveren blir sjansen for suksess redusert.

Ingrida Nazaretian og Natascha Maria Lotherington Siegert.

Alle som har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten kan ha krav på voldsoffererstatning. Erstatningen er viktig for den skadelidte og kan kreves direkte fra skadevolder.

Dersom skadevolder ikke har midler til å betale voldsoffererstatning, utbetales beløpet av staten, som deretter krever tilbake beløpet fra skadevolder. Dette sikrer at voldsofre får utbetalt erstatning uavhengig av om skadevolder har midler til å betale kravet.

Etter at voldsofferet har fått utbetalt erstatning fra staten, står saken mellom staten og skadevolder.

Dersom skadevolder ikke tilbakebetaler erstatningssummen til staten i løpet av tretti dager etter at kravet fremsettes, forfaller kravet og forsinkelsesrenter på 8 prosent starter å løpe. Disse forsinkelsesrentene kommer ikke skadelidte til gode, men havner rett i statskassa.

Der andre kreditorer som regel setter sine krav på pause mens den innsatte soner, nekter staten som kreditor å forhandle med den innsatte. Som en følge av dette vokser og vokser den innsattes gjeldsforpliktelse, til staten sitter igjen med et mye større krav enn hva den utbetalte til voldsofferet.

I høringsutkastet til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte foreslo Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 å fjerne forsinkelsesrentene på statens tilbakebetalingskrav.

Departementet gjorde imidlertid en helomvending etter høringsrunden. Til tross for at selv Kontoret for voldsoffererstatning fremhevet hvor uheldig det er at statens tilbakebetalingskrav forrentes mens skadevolder soner, gikk departementet inn for å videreføre dagens ordning med forsinkelsesrenter på erstatningskrav.

Forsinkelsesrentene gir etter departementets syn den innsatte «insentiv» til å gjøre opp for seg. Beskjeden er med andre ord at hensynet til innsattes rehabilitering er viktig, men ikke like viktig som statens økonomiske interesser.

Både Jussbuss og Barnas jurist møter innsatte i norske fengsler som har en uhåndterlig gjeldsbyrde. Det sier seg selv at uansett hvor mye staten truer med renter og gebyrer, kan ikke den innsatte på magisk vis trylle frem en robust personlig økonomi.

For et krav på kr 1.000.000, vil det over ett år påløpe over kr 80.000 i renter. For en innsatt som får utbetalt under hundrelappen om dagen, et beløp som skal dekke utgifter til mat og ringetid med familie, er det ikke mulig å betjene verken hovedkravet eller forsinkelsesrentene.

Renten fungerer i stedet som hinder for den innsattes rehabilitering. Det blir ekstra vanskelig å motivere seg til utdanning, jobb og et lovlydig liv utenfor murene når man samtidig har en uhåndterlig gjeldsbyrde hengende over seg. Med sin inndrivelses- og rentepraksis legger staten opp til at den innsattes skal feile, og presser den innsatte ut i en håpløs situasjon.

På denne måten kan også veien til ny kriminalitet forkortes: Hvis all lovlig inntekt spises opp av statens tilbakebetalingskrav, øker «insentivet» til å tjene svarte penger betraktelig.

Regjeringens lovforslag er for tiden til behandling i Stortingets justiskomité. Vi håper inderlig at Stortinget fjerner forsinkelsesrentene på statens tilbakebetalingskrav for voldsoffererstatning.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt