Debatt

Videregående er et stammesamfunn

Det er deilig idealistisk å tro at vi kan vedta at alle skal ha noen å feste med.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Lektor ved Lillehammer videregående skole Martin Farstad Jenssen skriver i Dagsavisen 6. mai at russetiden burde kortes ned og at dette lett kan skje ved et politisk vedtak.

Jeg deler Jenssens bekymring for det russetiden har blitt, jeg er enig i at noe må gjøres og jeg er enig i at russetiden burde være etter eksamen – lenger enn det rekker ikke enigheten. Det er nok fristende å tenke at politiske vedtak er veien å gå for å regulere tradisjoner som de siste ti årene har ikledd seg en litt annerledes dress enn den hadde tidligere.

Fullt så enkelt er det ikke.

La oss si at Stortinget vedtar at alle eksamener skal være unnagjort til 17. mai og at russetiden varer fra 17. til 24. mai. Hvordan skal dette foregå i praksis? Over store deler av landet varer ikke russetiden bare fra midten av april til 17. mai. Den varer i realiteten hele det siste skoleåret. Det festes fra 1. til 3. klasse i grupper – og uansett om selve russetiden «kun» skulle vart i én uke, så har de 156 uker på videregående til å skape grupper, feste og ekskludere hverandre.

Det er trist at det er hvor mye penger du har å bruke som bestemmer hva slags russetid du får.

Om det er russetiden som er det store problemet så fungerer lektorens forslag ypperlig. Men er det ikke klikkdannelse og ekskludering som er problemet her? Det er deilig idealistisk å tro at vi kan vedta at alle skal ha noen å feste med. At alle skal ha noen å henge med. Slik fungerer ikke verden.

Dette er det første av mange problemer med kronikkforfatterens løsning. Som tidligere nevnt varer russetiden i dag over et helt skoleår. En politisk fastsatt russetid på en uke, hindrer ikke elevene fra å feste i «russegrupper» fra september til mai. Det rokker heller ikke ved «problematikken» rundt markedskreftene.

Hvordan skal russetiden begrenses til én uke, skriver Simen Murud Gundersen.

Når man er mellom 16 og 19 år, så er man konstant på utkikk etter et sted å passe inn. En identitet. Mange finner denne identiteten i russegrupper. Videregående er et stammesamfunn. Det kan man like eller ikke like – men hele greia med russegrupper er jo å vise tilhørighet til en bestemt stamme.

Det forsvinner ikke med et vedtak. Vi kan ikke vedta tilhørighet. Grunnlaget for alle som driver med kjøp og salg er behov. Derfor vil Russeservice og deres like ha et marked, så lenge ungdom har et behov for å markere tilhørighet. Dette rokkes ikke ved om vi kutter i russetiden – det vil fremdeles være gutter og jenter som sitter hjemme på soverommet gjennom hele videregående. Ensomhet er jo faktisk problemet her.

Jeg er overbevist om at kronikkforfatteren allerede vet dette. Han er tross alt lektor i videregående skole. Han trekker også frem utenforskap og identitet i en kronikk hos NRK Ytring 26.04. Det er tilsynelatende en enkel løsning å la politikere bestemme dette – men det åpner en dør det kan bli vanskelig å lukke.

For hvordan skal dette skje i praksis? Hvordan skal russetiden begrenses til én uke? Skal det være eget klespoliti som slår ned på gruppegensere, og forsamlingsforbud for større jente -og guttegjenger med småkleine navn på Messenger-gruppene sine? Jeg håper svaret er nei, men det er dessverre den eneste måten jeg ser at vi kan klare å begrense russetiden til den ene uken i mai på.

Det er forferdelig å være alene. Det er også trist at det er hvor mye penger du har å bruke som bestemmer hva slags russetid du får – men uten autoritære og særs kritikkverdige tiltak så er det realiteten. Vi må heller jobbe politisk for et samfunn der alle har mulighet til å lykkes, og der alle er inkluderte – selv om det også er en nærmest umulig oppgave.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt