Debatt

Ida Skjerden har tydeligvis truffet et sårt punkt

Ingen er imot den norske bonden, det er systemet den norske bonden lever under, som stadig flere reagerer på.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Steinar Austheim

Det er tydelig at Ida Skjerden, har truffet et sårt punkt hos både Senterpartiet og Arbeiderpartiet, når svar til hennes innlegg i Dagsavisen fra 27.04.2022, blir tolket som hat mot norske primærnæringer og regjeringspartiene.

Man legger også merke til den nedlatende tonen som Tina Bergstrøm, bystyrerepresentant i Fredrikstad for Arbeiderpartiet og Lise Thorsø Mohr, bystyrerepresentant i Fredrikstad for Senterpartiet, her bruker. (Dagsavisen 02.05.2022)

Ida tilhører nok ikke noen eksklusiv og nøye utvalgt krets. For stadig flere får øynene opp for hvilken betydning landbruket vårt, eller rettere sagt kjøttindustrien har. For Senterpartiet, er det en kjensgjerning at om du er imot drap av dyr, og kanskje til og med veganer, er du imot norsk landbruk. Man kan jo bare se på hvordan Jenny Klinge fra Sp har kjørt hat og mobbekampanjer mot de som ønsker et alternativ. Som Jenny poengterte … spiser du ikke kjøtt, er du ikke ekte norsk.

Å si at mennesker som Ida hater bonden, er så drøyt at det er vanskelig å tenke seg at slike utspill kommer fra folkevalgte personer.

Stadig flere velger et annet livssyn når det spesielt gjelder matinntak. Men disse, verdsetter norske bønder som produserer korn og grønt i høyeste grad. Men i Tina Bergstrøm og Lise Thorsø Mohrs kretser, er det kun kjøttbønder som regnes som ekte bønder. Dette kommer tydelig fram hvert år når våre skattepenger fordeles utover landbruket.

Det kan nevnes at andelen av nordmenn som betegner seg som vegetarianere eller veganere, doblet seg fra 4 prosent i 2018, til 8 prosent i 2019. Det vil si at rundt 400.000 ikke spiser kjøtt i dag. I tillegg har hele 23 prosent begrenset kjøttinntaket sitt, kontra 16 prosent året før. Dette utgjør ca. 1,2 millioner mennesker. Dette gjenspeiler seg også i nedgangen i kjøttproduksjonen. Likevel pøses det inn milliarder hvert år på en kjøttindustri på vei ned.

Det er tragisk at norske politikere følger så dårlig med, at de ikke fanger opp slike endringer i samfunnet. Å påstå at primærnæringen sysselsetter over 100.000 er en stor overdrivelse og jeg skal forsøke å gi et eksempel: I 2021 var det ca. 500 sauebruk i Norge, med opp til 10 vinterfôra sau. Man bidrar neppe sysselsettingen med 10 vinterfôra sau. Samme år, var det ca. 1.200 sauebruk med opp til 20 vinterfôra sau. Det var også 3.000 sauebruk med opp til 50 vinterfôret sau. 2.500 sauebruk, hadde opp til 100 vinterfôret sau. Dette utgjorde 253.615 vinterfôret sau. Altså til sammen 7.200 gårder som ikke kan leve av sauedrifta, men mottar støtte kun fordi de bor på et småbruk. At sau i Norge utgjør kun 0,6 prosent av vårt totale matinntak, og at vi bruker 10-talls milliarder på dette, er hårreisende sløseri med fellesskapets penger.

Ida har all rett når hun forsøker å belyse et problem som stadig flere merker seg. Dette gjenspeiler også den nedgangen som kjøttproduksjonen har fått de siste 3–4 årene.

Det Ida her forsøker å sette fingeren på, er at landbruket må starte en snuoperasjon, der man beveger seg bort fra kjøtt som eneste alternativet. Verden forandrer seg, og det ville vært synd om norske politikere ødelegger muligheten til at landbruket beveger seg i takt med samfunnsendringene.

Det er norske politikere som har gjort bonden 100 prosent avhengig av «goodwill» fra Stortinget for å klare seg. Politikernes hovedoppgave burde være å gjøre norske bønder mest mulig uavhengig av pengeoverføringer, slik at de stolt kunne jobbet som selvstendige. Å sørge for at bonden fikk betalt for sitt arbeid, burde vært 1.prioritet. Dette greide de på New Zealand, så hvorfor ikke her.

Les også: Debatt: De som roper høyest - faller fortest, Ida Skjerden

Da regjeringen for 70 år siden ga bøndene forhandlingsrett, var hensikten å holde matvareprisene nede. I dag ser vi at dette har blitt en klamme rundt bondens bein. H*n er prisgitt politikerne.

Et av spørsmålene som kan stilles er, hva vil skje med Senterpartiet om bonden ikke trengte partiet mer, som en fagforening? Det virker helt klart som om norske politiske partier bruker bonden som et forhandlingskort for å oppnå egne stemmer ved valg, som et slags gisselforhold.

Ingen er imot den norske bonden, det er systemet den norske bonden lever under, som stadig flere reagerer på. Bonden må gjerne tjene millioner, We Don’t Care, bare han kan stå på egne bein og selge sine varer. Da ville vi sett hva vi som forbrukere ønsket, og ikke hva som ble presset på oss. Det ville gitt oss bedre dyrevelferd, lykkeligere bønder, bedre helse og mer penger til fordeling.

Jo, vi har en selvforsyning på i underkant av 40 prosent, men det er ikke hele sannheten. For om vi ikke får den tilførselen fra utlandet til å produsere kraftfôr, hva skal da norske husdyr spise gjennom vinteren. Å basere vår selvforsyning på kjøtt, kan vise seg katastrofalt i gitte situasjoner.

I Norge er kun tre prosent av landarealet benyttet til å dyrke mat. Av dette er det 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn, etter dagens krav, men vi kan dyrke mat til mennesker også på resten. I praksis bruker vi i dag 90 prosent av jordbruksarealet til å dyrke dyrefôr, og ikke til menneskemat. I dag roper verden etter korn, ikke etter mer sau, svin eller storfe. Verden trenger korn og grønt for å mette jordas befolkning. Og hva gjør vi i Norge. Jo, vi satser alt vi har på å fortsette kjøttindustrien.

Så til slutt … det overføres milliarder til beitenæringen hvert år, som ikke gir oss mer enn 0,6 prosent i matauke. Tenk hva disse milliardene hvert år, kunne vært brukt til i forbindelse med å opprettholde folketallet på bygdene.

Forskning og utvikling, teknologiutvikling, arbeidsplasser, innovasjon osv. Dette ville kunne ført til etableringer og tilflytninger til Bygde-Norge, og gitt mye mer håp enn noe enkelte småbruk med sau her og der.

Nei, flere av de norske politiske partiene har utnyttet og lagt press på landbruket, slik at de ikke har drevet slik de kunne ha drevet, for folket. Når det gjelder kulturlandskapet, er det en helt annen historie som spesielt Sp og beitenæringa forsøker å fremstille som viktig … Å

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt