Debatt

Skammens handlinger

Kjære landsmenn, det haster med å ta det riktige valget.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Over hele verden foregår det demonstrasjoner mot såkalt «russerfobi», organisert av Putin-tilhengere som både ønsker å nyte demokratiets goder og samtidig viser sin støtte til et autoritært regime. De gjør det skjult bak det de så misvisende mener er mobbing av russiske barn og tramping på russisk kultur.

Senest søndag ble det arrangert en slik demonstrasjon i Oslo, på Eidsvolls plass foran Stortinget. Dette er en appell for at russere skal stå samlet mot et terrorregime.

Kjære mine landsmenn som bor i Norge: Det haster med å ta det riktige valget.

Uansett hvordan dere prøver å fremstille slike aksjoner, vil alle som deltar kjenne skam og møte forakt. I møte med nordmenn, ukrainere eller oss russere som er imot krigen, vil skammen brennmerke dere, og svi både under og i lang tid etter aksjonen.

Ved å vifte med russiske flagg i en tid hvor landet vårt bomber et naboland, vil dere ikke møte annet enn sterk forakt – og det er vel fortjent!

Når slike aksjoner gjennomføres to måneder etter at resten av verden bevitnet og fordømte starten på den mest grusomme krig i nyere historie, ser jeg kun manglende empati, ukultur og et tegn på idioti.

Små barn lemlestes, byer pulveriseres og blomstrende frukttrær settes i brann. Døde kropper legges i massegraver av de få som står vaklende igjen. Dere demonstrerer for å bevare en stolt russisk kultur, når alt jeg ønsker er å trekke for gardinene og låse døren, fordi jeg kjenner på en skam og sorg på vegne av mitt folk.

Vladislav Kazanskyi, norsk russer og småbarnsfar.

Hvordan kan dere gjennomføre slike demonstrasjoner etter Butsja og Mariupol? Kultur er måten man gjør ting på. Sykehus bombes, barneskoler står i flammer og hele familier er massakrert. Unge, utrente menn er sendt inn i en kryssild de ikke selv forstår poenget med, mens Kreml fornekter det hele!

Hvordan kan dette være en russisk kultur å være stolt av?

Et fryktbasert terrorregime, drevet frem av løgner, griskhet og knebling av det frie ord har ingen fremtid. Det er den sanne årsaken til at vår såkalte stolte kultur ikke har greid å mobilisere 140 millioner russere til å stå imot krigen.

Jeg spør dere, kjære landsmenn, er dere blinde for handlingene utført under det hvite, røde og blå flagget? Blinde for systematisk voldtatte kvinner og drepte barn?

Er dere døve for de grusomme og hjerteskjærende historiene som ukrainske og russiske flyktninger forteller? Er det kulturen som ikke har klart å redde en hel nasjon fra folkemord som dere ønsker å bevare?

Uavhengige granskinger vil konkludere og dømme de ansvarlige for folkemord og krigsforbrytelser. Vår stolte historie har vist at selvfornektelse lett går over i selvforakt og skam. Når pensjonen til deres gamle foreldre igjen blir kuttet, fordi Russland må betale krigserstatning slik Tyskland har gjort i 80 år.

Når barna til noen dere kjenner, vil dø fordi de mangler livsviktig medisin.

Det er ikke for sent å ta et valg i denne konflikten, men tiden er i ferd med å renne ut. For hver dag dere velger ikke å ta avstand fra okkupasjonen av en fri nasjon, ta avstand fra krigen, bidrar dere til nye overgrep mot menneskeheten.

Som alle svik, vil også dette ta tid å rette opp igjen. Den kjente lukta vil sette seg i klærne, kroppen og sjelen deres.

Den vil aldri slippe taket.

Kjære landsmenn. Dere påstår at russiske barn mobbes på skolen. Mobbing i skolen står øverst på agendaen til den norske staten. Både statsministeren og utdanningsministeren har gått offentlig ut for å beskytte de russiske barna mot hets.

Mitt barn går også på norsk skole. Jeg har full tillit til at norske myndigheter klarer å levere på sitt løfte. Vi har tross alt selv valgt disse politikerne og har dermed det systemet vi fortjener – i motsetning til Russlands system, som er kjøpt og betalt. Dette er et faktisk demokrati, kjenn på det og smak på det, mens dere kan.

Vi står i en mørk tid. Jeg er bekymret og fortvilet fordi jeg vet at jeg, som russer, står med et enormt ansvar overfor verdenssamfunnet. Om vi skal kunne gjenopplive og vise verden den ekte, russiske kulturen med gjestfrihet, brorskap, høykultur og felleskap uten skam, må vi stå sammen og velge riktig. Europa brenner – dette haster.

En faktisk brannslukking vil først skje med et fritt Russland, et Russland som tar det fulle ansvaret for sine handlinger, et Russland som ikke lyver til verdensledere og sitt eget folk.

Et Russland uten Putin.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt