Debatt

Den norske stat sitt ansvar

Den norske regjeringen må undersøke salget av Telenor i Myanmar.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
  • Artikkelen er oversatt fra Engelsk og videreformidlet av organisasjonen Forum for utvikling og miljø.

Jørgen C. Arentz Rostrup, Telenors Asia-sjef, skriver i Dagsavisen 1. april at selskapets avgjørelse om å forlate Myanmar ble gjort med «et tungt hjerte».

Dessverre virker det som at han bommer på poenget.

Telenor har solgt sitt datterselskap i Myanmar, inkludert flere års brukerdata, til M1-gruppen, vel vitende om at M1 har forbindelser til militærjuntaen i Myanmar og at Telenors handlinger fort kan vise seg å være i strid med regionale sanksjoner og selskapers forpliktelser overfor menneskerettighetene.

Daye Gang og Felicity Gerry.

Vi bistod med juridisk veiledning i et memorandum for det nederlandske forskningsinstituttet SOMO, for å oppfordre både Telenor og M1 til å anerkjenne deres ansvar for både ansatte og kunder. Rostrup har forsøkt å minimere Telenors rolle og ansvar. Det er dermed opp til den norske regjeringen å undersøke om Telenor har prioritert finansielle hensyn over menneskelige hensyn, og holde Telenor ansvarlige for beslutningen om å sette millioner av kunder og ansatte i fare.

Telenor har lenge mottatt anerkjennelse for sitt arbeid i Myanmar, men investeringen i Myanmar må følges opp med et etisk og prinsipielt nedsalg. Rostrup antyder at det ikke var mulig for Telenor å trekke seg ut av Myanmar på en måte som ikke brøt med selskapets verdier og menneskerettighetene.

Denne vurderingen bør ikke tas for god fisk når salget sikret Telenor mer enn 105 millioner USD.

Selskaper som opererer legitimt og etisk i Myanmar har vært nødt til å ta vanskelige operasjonelle valg siden kuppet i februar 2021. Dersom det stemmer at det å selge Telenor Myanmar var den eneste muligheten, som Rostrup skriver, hvorfor solgte de også syv år med brukernes metadata når dette er i strid med sanksjoner og de samme menneskerettighetsprinsippene Telenor påstår at de forholder seg til?

Telenor var klar over at M1 ville overføre 80 prosent av sitt eierskap til Shwe Byain Phyu, et myanmarsk selskap med bånd til militæret.

Framfor å vurdere de juridiske implikasjonene av et slikt salg, retter Rostrup kritikk mot aktivister og antyder at det ikke var noen alternativer, når andre alternativer som for eksempel å holde igjen historiske data ikke er tilstrekkelig undersøkt. SOMO har gjennom sin publisering av vårt memorandum bedt Telenor om å utvise åpenhet rundt aktsomhetsvurderingene de har gjort av de nye eierne. Det er bemerkelsesverdig at Telenor nå viser til bedriftens «overlevelse» fremfor å samarbeide med SOMO.

Det Telenor har offentligjort av informasjon er mangelfullt. Selskapet har for eksempel kun sagt at de har screenet Shwe Byain Phyu for om de har stått på sanksjonslister, men sier ingenting om hvilke aktsomhetsvurderinger som er gjort knyttet til menneskerettigheter.

Det påhvilte Telenor i det minste å gjøre en risikovurdering av selskapet i forkant av avgjørelsen om å selge, i henhold til prinsipp 4 i FNs veiledende prinsipper. Dette ville vist hvilke forpliktelser Telenor hadde i forkant av salget, i gjennomføringen av salget og potensielt for fasilitering av fremtidige overgrep. Myanmars eksilregjering, myanmarske borgere og innbyggere, Telenors brukere i landet og de lokalt ansatte har krav på å vite hvorfor Telenor ikke er åpne om disse temaene.

Det er også viktig å merke seg at Telenors hovedaksjonær er den norske stat. Salget er derfor ikke kun et styreanliggende.

Vårt memorandum, som utforsker mulige utfordringer knyttet til internasjonal rett fra dette spesifikke salget og disse spesifikke selskapene, ble rettet direkte til Telenors administrerende direktør og til Telenor Myanmar, i tillegg til næringsministeren som utøver eierskapet på vegne av den norske stat. Ingen av dem kan lenger si at de ikke er kjent med M1 sin historikk når det gjelder menneskerettigheter, eller Shwe Byain Phyus koblinger til militærjuntaen.

Telenor og den norske stat som hovedaksjonær risikerer å legitimere undertrykkelse. Ved å avvise forespørsler om konsultasjon med eksilregjeringen som en «parallell virkelighet» avslører de at de ikke ærer de menneskerettighetsforpliktelsene de påstår å respektere. Det raske salget og Telenors defensive mediekampanje antyder et forhastet uttrekk basert på pragmatisme og profitt heller enn hensyn til mennesker og prinsipper. Noe av potten på 105 millioner USD bør beholdes til fordel for kunder og ansatte som har lidd mens Telenor hadde eierandeler i Myanmar eller vil lide konsekvensene av salget.

Dermed blir det den norske stat sitt ansvar å undersøke salgsprosessen, å sikre at Telenor gir kompensasjon for de som blir skadelidende, og sikre at selskapet holdes ansvarlig for ethvert brudd på sanksjoner og internasjonal lov.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt